pexels photo 374694

La oss trene sammen på avstand del 3

I dag skal vi ha avspenning og treningen varer i 30 minutter.

Avspenning er stressreduserende, og har vist seg å ha god effekt på blodtrykket. Kanskje ekstra viktig i disse dager.

Du skal kjenne at øvelsene er behagelig og gir en lett strekk, men ikke overdriv øvelsene slik at det gjør vondt. Vær oppmerksom på pusten din.

Utstyr du trenger er matte, håndkle eller noe annet å ha under deg.

Videoen er hentet fra  Nasjonalforeningen for folkehelse og de sier følgende; styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. Vi blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken.

God trening!

bodybuilder weight training stress 38630

La oss trene sammen på avstand del 2.

Selv om Holmenkollstafetten nå er offisielt kansellert, kan vi allikevel passe på å holde oss i form.

Velkommen til styrketrening, programmet varer i 30 minutter.

Det er viktig at du gjør øvelsene med riktig teknikk for å forebygge skader.

Utstyr du trenger en stol/benk, treningstrikk, matte, håndkle eller noe annet å ha under deg.

Videoen er hentet fra  Nasjonalforeningen for folkehelse og de sier følgende; styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. Vi blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken.

God trening!

light coffee pen working

Avholdelse av årsmøte

Landsstyret har bestemt at de foreninger som ikke har avholdt årsmøtet, må gjøre dette i to deler.
Dette gjelder blant annet for Oslo Sanitetsforening.

Den første delen skal avholdes elektronisk, og den andre skal være et fysisk møte når vi ikke lenger må ta hensyn til virussituasjonen.

Del 1 er godkjenning av regnskap og årsmelding for 2019, Strategi- og handlingsplan for 2020-2025 og budsjett for 2020. I tillegg så må alle valg tas på del 1. Disse dokumentene er lagt ved i denne saken.

I del 2 skal innkomne saker behandles. Når dette fysiske møtet skal avholdes er ikke bestemt, og det vil bli orientert om det i en egen innkalling.

 

Det vil bli sendt ut en e-post til hovedmedlemmer som har betalt medlemskapet i 2020, og som vi har epost adressen til, i begynnelsen av uke 13. I denne e-posten vil det ligge ved en orientering om hvordan man avgir sin stemme.

Alle stemmene for saker i del 1 skal være avgitt senest tirsdag den 31. mars.

2020 Innkalling til årsmøtet datert 6 februar

Strategi- og handlingsplan for perioden 2020-2025

Konsernregnskap 2019 signert

Årsmelding 2019 signert

Valgkomiteens innstilling til styre i OSF 2020

Styrets innstilling til valg

Budsjett 2020 avdelinger

Budsjett 2020 totalt

Ved spørsmål, ta kontakt med administrasjonen på oslo.sanitetsforening@osf.no.

gretelener

124 år med beredskapstjeneste – kjærlighet i koronaens tid

”Det gjelder å væra budd”, fastslo Fredrikke Marie Qvam. I 1896 stiftet hun en av Norges første og største sivile beredskapsorganisasjoner, Norske Kvinners Sanitetsforening.

Formålet i 1896 var å legge til rette for at kvinner kunne delta i å forsvare landet vårt. Den gang var oppdraget å bistå med sanitetsmateriell i tilfelle krig med Sverige. Historien viser at det heldigvis ble en fredelig unionsoppløsning. Siden den gang har Sanitetskvinnene vært på vakt når ulykker, kriser, katastrofer og pandemier har truffet landet vårt. Det er vi også i koronaens tid.

For 124 år siden gjaldt det «å væra budd» i tilfelle krig mot Sverige. Sanitetskvinnene forberedte seg godt. Over hele landet ble det produsert sanitetsmateriell som klær, laken og sykemateriell. Det ble anskaffet sykesenger slik at de på kort tid kunne etablere lasaretter.

Heldigvis forsvant de mørke skyene rundt unionsoppløsningen. Faren for folkehelsa var ikke lengre at svenskene skulle ta livet av nordmenn. Den usynlige fienden var tuberkulosen, som kostet hver 5. nordmann livet. Dette kunne ikke Sanitetskvinnene sitte og se på, og tok dermed opp kampen. Fra tidligere hadde Sanitetskvinnene startet sykepleieropplæring, og i 1903 opprettet Sanitetskvinnene landets første tuberkulosehjem. Syke mennesker trengte skjerming, pleie og omsorg. Smittereduserende tiltak måtte iverksettes. Uten effektive behandlingsmetoder var rekreasjon i vakre omgivelser, der pasienten fikk frisk, ren og gjerne litt kald luft, behandlingsmetoden. Hygienekampanjer og smittevernstiltak ble iverksatt. «Ikke spytt på gulvet eller fortauet, ikke drikk av samme øsekar» var budskapet. Kreative Sanitetskvinner sørget for rent drikkevann gjennom innføring av vannfontener til skoler og forsamlingssteder.

spyt ikke på fortauet hygiene historie skilt

Neste store prøve for Sanitetskvinnenes skjedde da Ålesund brant i 1904. I brannen gikk det med rundt 600 hus og 10 000 mennesker ble husløse. Førstemann på stedet var tyske keiser Wilhelm, deretter kom Sanitetskvinnene. I følge brevet fra distriktslege Th. Lorentzen hadde damene gjort stor nytte for seg, og ble beskrevet som ”kjekke, freidige og oppofrende”. Oppsydd materiell; laken, skjorter og håndklær ble raskt ekspedert til familiene som hadde mistet alt.

Med by-brannen i Ålesund som lakmus-test, visste Sanitetskvinnene hvor viktig det var å være forberedt. Høsten 1908 kom det en ny trussel. Ute i Europa var det kolera. Våren 1909 ble det ordnet slik at organisasjonens syke- og sengemateriell, og et bestemt antall sykesøstre, ble stilt til disposisjon for helsedirektøren og de lokale myndigheter rundt om i landet. Heldigvis kom aldri koleraen til Norge, men det skulle bare gå noen år før Sanitetskvinnene igjen ble forberedt på å rykke ut. Den onde influensaen, eller spanskesyken som den også ble kalt, blusset opp våren 1918 og brøt så ut igjen om høsten. Over hele landet etablerte lokale sanitetsforeninger provisoriske sykehus for influensapasienter. Også under denne epidemien blomstret kreativiteten. Som smittereduserende tiltak importerte Sanitetskvinnene særkalker, drikkebegre til altervin, til bruk under nattverd for igjen å hindre smitte.

Epidemier og pandemier er dessverre ikke noe som kun tilhører historien. I 2009 ble det anslått at ca. 630 000 nordmenn var smittet av svineinfluensa. Det ble registrert 25 dødsfall. Da pandemien traff Norge sto igjen Sanitetskvinnene klare til å bidra med å bemanne kommunenes vaksinestasjoner, og utviklet kampanjemateriell med gode råd for å hindre smitte eller bli smittet selv. Et viktig stikkord var og er håndvask, samt å øke folks bevissthet på helt enkle hverdagstiltak som beskytter mot spredning.

I skrivende stund bekreftes det at 1790 nordmenn har fått påvist korona smitte, 104 er innlagt på sykehus og 7 er døde. Behovet for informasjon om korona er stort og presset på helsemyndighetene likeså. Derfor har Sanitetskvinnene sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, LHL – Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, i samarbeid med Helsedirektoratet, etablert Frivillighetens koronatelefon. Her videreformidler vi myndighetenes råd og anbefalinger. Telefonen er betjent med frivillige fra Sanitetskvinnene, LHL og Nasjonalforeningen. På en dag ble 291 samtaler besvart.

For å hindre smitte, og forebygge nye sykdomstilfeller, er det igangsatt de strengeste restriksjoner for landets innbyggere i fredstid. Norge lukkes ned. Men menneskers grunnleggende behov i hverdagen blir ikke borte.  Også dagens sanitetskvinner bidrar til å dekke disse. Med 620 lokalforeninger over hele landet, stiller organisasjonens omsorgsberedskapsgrupper opp i samtlige fylker. Over 130 omsorgsberedskapsgrupper er klare til innsats. Flere steder er gruppene allerede i gang med å gjøre livet lettere og tryggere for kommunens innbyggere. Sanitetskvinnene sørger for vaktordninger ved helsehus og ved sykehjem. De kjører ut mat og medisiner til mennesker som er i karantene, eller som av andre årsaker ikke kan handle selv. Vi sprer informasjon om hvordan man kan hindre smittespredning, og vi hjelper hjelperne ved å sørge for mat til personell på provisoriske teststasjoner. For å gjøre dagen litt bedre ringes ensomme og isolerte eldre. Dette og mye mer gjøres gjennom frivillig innsats i lokalsamfunnene. Eksemplene er utallige. Sanitetskvinnene fyller samfunnets behov i situasjoner når det er unntakstilstander. Det har vi gjort i 124 år.

Kvinesdal sanitetsforening

Kvinesdal sanitetsforening er en av mange omsorgs beredskapsgrupper som stiller opp for samfunnet sitt, her i Kvinesdal.

For å møte krevende unntakssituasjonen trenger man et robust og motstandsdyktig samfunn. Når man skal håndtere denne typen situasjoner er samfunnet avhengig av mer enn offentlige ressurser og næringslivet alene. Man trenger en dugnadsånd, og ikke minst lokalkunnskap. Alle krefter må tas i bruk for å sikre folkehelsen, og det er folkehelse å få bidra.

Det er ren nestekjærlighet i koronaens tid.

Skrevet av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Korona annonse linjen NETT

Sanitetskvinnene deltar i nasjonal dugnad

Norske Kvinners Sanitetsforenings omsorgsberedskapsgrupper samarbeider med flere kommuner for å bistå utsatte og sårbare mennesker under korona-krisen. Vi oppfordrer til å vise hensyn og ta vare på hverandre. Ta en telefon til noen du vet bor alene, for å høre om de har det bra.

Les mer om dette her.

Informasjon om koronaviruset på flere språk finner du nedenfor;

Arabisk.

Farsi.

Somali.

Polsk.

Tegnspråk.

 

pexels photo 601177

La oss trene sammen på avstand

I dag skulle Rosa hatt fellestrening med oss, men grunnet Korona viruset er dette nå avlyst inntil videre. Men det er jo ingen som sier vi ikke kan trene fordet.

Vedlagt finner dere en fin 30 minutters trenings video som dere enten kan gjøre i stua, på balkongen, i en park eller ute på gresset.

Enn så lenge vet vi ikke hva som vil skje med Holmenkollstafetten, men er det sik at det blir arrangert, ja da er vi jo forberedt og i toppform.

Videoen er hentet fra  Nasjonalforeningen for folkehelse og de sier følgende; styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. Vi blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken.

 

Velkommen til trening – sammen blir vi sterkere!