Synneve

Tusen takk, Synneve

Tidligere foreningsleder Synneve Munthe døde den 19. september 2022.

Synneve jobbet aktivt i foreningen i ulike verv fra 1977 til hun gikk ut av valgkomiteen i januar i år.

Synneve var en leder som aldri fremhevet seg selv. Hun var stille, forsiktig og ydmyk i forhold til andres kunnskaper. Samtidig var hun en som så at verden forandres seg og da måtte også foreningen forandre seg i takt med den. Det gjorde at under Synneves ledelse gjennomgikk OSF store endringer. Det største enkeltprosjektet var så klart da konsernet solgte Revmatikersykehuset og konsernet ble omstrukturert til å omfatte et forvaltningsselskap. Dette har gitt foreningen mange økonomiske ressurser som Synneve var opptatt av å forvalte for kommende Sanitetsarbeid.

Synneve var åpen for innspill og for nye tanker om utvikling. Det ble gjennomført flere prosjekter i hennes tid, blant annet «Ressursvenner – guider til ny giv», som foreningen fikk to nasjonale priser for, og som senere ble gjort til et landsomfattende prosjekt i Sanitetskvinnene. Andre aktiviteter som også ble innført i Synneve sin tid, var for eksempel Sisterhood. Dette var også en aktivitet som ble landsomfattende i Sanitetskvinnene.

Ved siden av stort engasjement og hjerte for foreningen var hun også svært engasjert Oslo Santetsforenings Utdanningssenter AS sitt styre, i N.K.S. Oslo Fylkes arbeid, i Majorstuen seniorsenter og i legatene som OSF bestyrer.

Våre tanker går til Synneve Munthes pårørende.

Oslo Sanitetsforening er takknemlig for Synneve Munthes store engasjement.

Synneve

Her kan du lese om et intervjuet vi hadde med æresmedlem Synneve Munthe i september 2021. 

 

Kløvertur

Kløvertur – et tilbud for alle ☘

Visste du at Oslo Sanitetsforening har en turgruppe som heter Kløvertur? Det tror vi er et tilbud du vil like. 

I Oslo Sanitetsforenings turgruppe Kløvertur samles en gruppe mennesker hver uke og går turer sammen i Oslo og omegn. Våre frivillige turledere Tona og Kristin leder to turgrupper som samler menn og kvinner i alle aldre til hyggelig samvær med andre hvor man kan opplevd gleden av fysisk aktivitet og fellesskap. Kløvertur er et gratis lavterskeltilbud.

Her har du 3 gode grunner til å være med på Kløvertur:

  1. Blir kjent med andre. På Kløverturene vil du møte mange andre og øke nettverket ditt. De fleste kjenner ikke hverandre fra før, men praten går livlig fra første øyeblikk. Mange har opplevd å bli gode turvenninner gjennom Kløvertur.
  2. Positive helseeffekter. Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet for voksne, og frisk luft og trening har en rekke positive helsemessige effekter, inkludert bedre fysisk og psykisk helse, økt overskudd, bedre livskvalitet, hukommelse og søvnkvalitet.
  3. Får utforsket nærområdet. Kløverturer går til mange forskjellige fine steder. Mange fine opplevelser i natur, by og museum.

Kløvertur

Trykk her for å finne en oversikt over hele alle kommende turer i 2022.

Home-Start Familekontakten

20-års jubileum for HSF

For 20 år siden vedtok Oslo Sanitetsforening å etablere Home-Start Familiekontakten (HSF) i hovedstaden. 20 år er så lenge at barna i de første familiene nå er voksne. I denne artikkelen skal vi snakke om hvilken betydning dette tilbudet har hatt, også skal vi mimre tilbake til den flotte jubileumsfesten vi hadde den 25. august.

Home Start

HSF har gjort at vi har kunne tilby familier med ulike utfordringer i hverdagen en hjelpende hånd. Home-Start Familiekontakten er et tiltak som ikke er en erstatning for det offentlige, men et supplement som skal være med å hjelpe til. Vi har lagt merke til at behovet for Home-Start Familiekontakten har økt etter pandemien.

Vi ser også at den jobben familiekontaktene legger ned gir betydelige resultater i form av at familier enklere kommer seg gjennom hverdagen. Tilbakemeldingene fra det offentlige og samarbeidspartnere har vært gode. Vi i Oslo Sanitetsforening ser på Home-Start Familiekontakten som så viktig system at vi har økt ressursene våre mot dette tilbudet.

Helt siden oppstart av Home-start Familiekontakten har vi vært med på flere ulike prosjekter. Vi har vært med på blant annet et prosjekt som rettet seg mot barn med særskilte behov og pilotprosjektet Home-start+. Sistnevnte tilbud skiller seg ut fra det ordinære HSF-tilbudet, ved å yte hjelp og støtte til familier med barn i alderen 6-16 år. Vi har vært med i Home-Start+ i 2,5 år.

2

HSF Koordinator Ellen Margrethe Mohn Arentz-Hansen og gitarist/ låtskriver Stina Kjelstad.

Et 20-års jubileum må selvfølgelig markeres

Torsdag 25. august markerte vi vårt 20-års jubileum. Etter en treårig prosjektperiode fra 2002, har Oslo Sanitetsforening valgt å ha Home-Start som et permanent tilbud i bydelene Frogner, St. Hanshaugen og Vestre Aker.

Vi valgte å markere dette ved å feire alt det flotte arbeidet våre frivillige legger ned i Home-Start og det faktum at OSF stadig velger å drifte tre bydeler i Oslo.

Det hele startet med et gripende og inspirerende foredrag av Marco Elsafadi. Videre forflyttet vi oss ned i et stort telt i hagen, -værgudene var på vår side, og satte en vakker ramme rundt det hele.

I tillegg til taler fra nasjonal koordinator Morten Singstad, Helene Marie Lassen fra OSFs styre og daglig leder May Holen, var kvelden ispedd vakker musikk fra gitarist og låtskriver Stina Kjelstad.

Deilig mat og drikke fikk vi servert gjennom hele arrangementet, og ut i fra tilbakemeldingene vi har fått virker det som om alle hadde en strålende kveld.

1

På bilde ser du nasjonal koordinator Morten Signstad og foredragsholder Marco Elsafadi.

Hva slags betydning har HSF?

Under jubileumsfesten ble det sagt mange fine ord om hva slags betydning HSF har hatt for familiene. Nasjonal Koordinator Morten Singstad fortalte i sin tale at de vet at hjelp og støtte gjennom Home-Start Familiekontakten hjelper familier på både kort og lang sikt. Familier som er i en sårbar fase, trenger et slikt tilbud. Målinger som har blitt gjort har vist at den gode effekten fra Home-Start Familiekontakten vedvarer i 10 år. Morten hevder også at barna som har hatt en familiekontakt sannsynligvis gjør dem til bedre foreldre.

På disse 20 årene er det mange familier som har fått hjelp. Hvilke betydning har dette hatt for enkeltpersoner, nærfamilie og samfunnet rundt?

Morten snakket videre om at HSF jobber forebyggende. Hvor mange sykemeldinger har vi spart? Timer hos PPT, BUP, utredninger i barnevern? Assistenter i barnehage og skole. Rent samfunnsøkonomisk er Home-Start en gullgruve.

 

Er HSF noe for deg?

Design uten navn 1

På bilde er daglig leder i OSF May Holen og tidligere nasjonal koordinator Wenche Heimholt Isachsen.

Ved å bli frivillig gjennom Home-start familiekontakten kan du gjøre en forskjell for barnefamilier med ulike utfordringer i hverdagen. Hvis du ønsker å lese mer om hva det innebærer å være frivillig for Home-start familiekontakten, kan du gjøre det her.

Allerede 15. september er det kurs for nye frivillige. Du kan lese mer om dette og melde deg på allerede nå. Påmelding til kurset kan du gjøre her.

Hvis du ønsker hjelp og støtte fra en familiekontakt kan du lese mer om tilbudet her, og ta kontakt med oss.

 

Ønsker du flere opplysninger?
Ta kontakt med våre koordinatorer:

Ellen Margrethe Mohn Arentz-Hansen tlf. 908 32 147 / ellen.margrethe@osf.no.

Mira Ohana Goksøyr tlf. 913 68 049 / mira@osf.no

Mor i nytt land bilde 2

Hva vil det si å være mor i Norge?

På selveste kvinnedagen 8. mars 2022 hadde prosjektet «Mor i nytt land» (Motherhood) sitt første møte på Urtehagen videregående skole. Til stede var det kvinner og mødre fra Marokko, Somalia og Pakistan som ønsket å være med på disse møtene for å finne ut hva det vil si å være mor i Norge. Så hva kan det bety for kvinner med innvandrerbakgrunn å være mor i Norge?

Kjenner du til «Mor i nytt land»-prosjektet?

«Mor i nytt land» er et lavterskel veilednings- og refleksjonsprogram for kvinner med innvandrer bakgrunn, der det eneste kravet for å være med er at man er mor eller på vei til å bli mor. Intensjonen med «Mor i nytt land» er å skape en arena der kvinnene kan dele sine erfaringer og utfordringer i grupper, og reflektere rundt det å være mor i Norge.

Oslo Sanitetsforening og Urtehagen Videregående skole på Grønland har i vår hatt et godt samarbeid. Skolen valgte ut kvinner som hadde et refleksjonsnivå på sine norskkunnskaper. De kom fra fire ulike klasser der studieretningen var «IT og kommunikasjon» og «Samfunnsfag». Samarbeidet vil også være for nye deltagere nå i høst.

Temaer som ble snakket om på møtene var: Oppstart og bli kjent, foreldrerollen og barnet, barns utvikling, kjærlighet og grensesetting, religion og oppdragelse, deltagelse på barnets arenaer, den gode samtalen med barnet og det offentlige hjelpeapparatet. Et tema som ble opplevd som ekstra viktig var kjærlighet og grensesetting. I vår har fokuset ligget mest på barn, men etter ønske fra deltagerne vil det rettes mer mot ungdomsproblematikk med krysskulturelle barn til høsten.

Kulturkræsj

En ulikhet på morsrollen i Norge og hjemlandet deres er hvor mye frihet barna får. I Norge får barn en tett oppfølging når de er små, før de får gradvis mer frihet når de blir eldre. Kulturene disse mødrene er vant til baserer seg på en mer motsatt barneoppdragelse når det kommer til oppfølging. For deltagerne er det mer vanlig at storfamilien bidrar i barnas oppdragelse. Med andre ord har altså barna ofte en større frihet når de er yngre, mens den strammes mer inn i tenårene. Det at familien har flyttet fra storfamilien i hjemlandet gjør at de blir mer ensomme i barneoppdragelsen.

Det er også ulikheter når det kommer til oppdragelsen for gutter og jenter. I Norge er det liten forskjell på oppdragelsen mellom kjønnene, mens kulturen som mødrene er vant til er mer preget av at guttene får mer frihet enn jentene.

Et siste kulturkræsj er forholdet til de offentlige hjelpesystemene, spesielt barnevernet. Det norske barnevernet har fått et litt misforstått omdømme blant familiene som kommer til Norge. Barnevernet er derfor et tema som det er naturlig å diskutere. Barnevernet deltok ikke på noen av møtene i vår, men forhåpentligvis vil de være med på et møte til høsten.

Lidenskapelige veiledere

Veilederne for dette kurset i vår har vært Hildegunn Kutzche, Isabell Piehl og Elin Raustøl. De forteller om viktigheten av at de som veiledere er flinke til å samarbeide for å gjøre dette til et godt tilbud. Videre har det vært en gjensidig respekt og tillit mellom veilederne.

For alle tre veilederne er «Mor i nytt land» noe som de synes er spennende å være med på. De har alle sammen reist mye og har en stor interesse for å oppleve ulike kulturer. Veilederne har også til felles at de alle selv er mødre og ser på arbeidet med «Mor i nytt land» som svært meningsfylt og givende. Både vi i Oslo Sanitetsforening og deltagerne er takknemlige for å ha med disse flinke veilederne på laget.

Veilederne trekker også fram at de har sett at deltagerne har utviklet seg utover i kurset. I starten kjente deltagerne lite til hverandre, noe som trolig gjorde at terskelen for å spørre litt vanskelige spørsmål og dele personlige erfaringer ble høyere. Utover i kurset kom dette mer naturlig.

296570481 1751297041929235 5229111410058740640 n

En fin avslutningsseremoni

Etter åtte hyggelige møter var det tid for en avslutningsseremoni. Der ble det utdelt diplomer for den gode innsatsen som var blitt lagt ned. Diplomet er et bevis på at de ønsker å integrere seg i det norske samfunnet og utvikle seg som mor.

Er «Mor i nytt land» noe for deg?

Oslo Sanitetsforening har som sagt dette tilbudet åpent for elever på Urtehagen videregående skole. Allikevel er det fortsatt mulig å være med på «Mor i nytt land», både som deltager og frivillig. De frivillige må gjennom et gruppelederkurs. Hvis det er noe for deg eller en bekjent er det bare å kontakte prosjektleder Tonje Margrethe Solem på tonje.solem@sanitetskvinnene.no