pexels photo 1303085

Nedtelling til desember

Historien om adventskalenderen

I trykt versjon er den ingen gammel tradisjon – den kom til Norge for fullt en gang etter andre verdenskrig, som en del av den kommersielle julefeiringen.

Ordet “advent” kommer fra latin, og betyr ankomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiringen av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra før kristen og norrøn tid.

Fra krittstrek til sjokolade

Selve adventskalenderen utviklet seg fra protestantiske familietradisjoner. Noen familier laget en krittstrek på døra for hver dag i desember frem til julaften, og barna fikk viske bort en strek om dagen. Andre familier hang små fargede religiøse bilder ved siden av hverandre på veggen hver dag. Et annet eksempel er stråhalm som ble lagt i en krybbe; ett for hver dag frem til julaften. I dag kan man få ferdig trykte adventskalendere med mye forskjellig bak lukene – fra bilder til leker og sjokolade.

Det er vel likevel ingen drøy påstand at den hjemmelagede julekalenderen fremdeles er den mest staselige – den med små gaver eller forskjellige godterier som noen egenhendig har pakket inn til deg. En annen mer kjent variant her hjemme er appelsinen med 24 nellikspiker i.

Den første kjente omtalen av en adventskalender stammer fra 1851, og er en barnebok av Elise Averdieck, hvor lille Elisabeth hører moren fortelle julefortellinger, og ser henne henge ett bilde om dagen opp på tapetet – “barna vet, at når alle 24 bildene henger på veggen, så er jula der”, står det i boka.

Den eldste trykte adventskalenderen er “Weinachtsuhr für Kinder” fra 1902. Dette var en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, og er utstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristelige julesanger.

Gerhard Lang (1881-1974) blir likevel omtalt som oppfinneren av den trykte julekalenderen. Da han var barn, laget moren hans en liten adventskalender av et pappstykke hvor hun festet 24 små stykker godteri for hver dag. Gerhard fikk plukke av ett om dagen og spise opp. Dette gjorde tydeligvis inntrykk, og i 1908 laget han den første trykte og kommersielle julekalenderen. Den tidens berømte illustratør Ernst Kepler laget motivet, og kalenderne ble gitt ut i nummererte opplag.

I 1926 presenterte Lang en utgave av adventskalenderen “Die Christrose” med 20 sjokoladebiter bak lukene.

Richard Sellmer fra Stuttgart trykte den første adventskalenderen etter krigen i 1946. Produksjonen startet på stuegulvet, men deretter måtte han skaffe seg en trykkelisens fra den amerikanske hæren, og måtte også kjøpe papiret fra amerikanerne. De endte på sin side opp med å kjøpe produktene hans og sende dem hjem. Kalenderne ble raskt populære i USA. På 50-tallet reklamerte familiene Eisenhower og Nixon for Richard Sellmers adventskalendere. Richard Sellmer døde i 1969, men sønnen hans tok over firmaet, og fortsatte produksjonen. Richard Sellmer Verlag  er fremdeles en familiebedrift, og har de siste 50 årene vært Tysklands eneste trykkeri som bare har laget adventskalendere og relaterte produkter. Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig etter andre verdenskrig.

Lenker:

Richard Sellmer Verlag: Adventskalender Museum

Deutches Weinachtsmuseum.

 

 

pexels photo 195030

OSF’s sin egen julekalender

Noe av det koseligste er å forberede seg til desembermåned og til julehøytid. For mange barn er julekalenderen et av de store høydepunktene. Men julekalender er vel ikke bare for barn er det vel?

Vi i Oslo Sanitetsforening har bestemt at vi skal ha en quiz-julekalender på facebook og bak hver luke er det et spørsmål som må besvares. Hver dag trekker vi en heldig vinner og vinnerne blir publisert i romjulen. Det er flotte premier å vinne så her oppfordrer vi deg til å følge med på  Facebook.

pexels photo 707197

Snart er det tid for julebord

Vi ønsker alle våre medlemmer og frivillige i OSF velkommen til koselig førjulshygge hos oss i Solskinnsveien torsdag 12. desember kl.18.00-21.00.

Det vil bli servert nydelig mat og kanskje alle de syv slagene akkompagnert med nykokt kaffe.

Vi får flott besøk av Astrid Ekern som er sanger og låtskriver fra Biristrand. Med sine tekster forteller hun historier om livets ulike sider, med en nerve og ærlighet i stemmen som treffer dypt og hardt. Denne kvelden vil hun gi oss varme julesanger så vi kommer i skikkelig julestemning. I 2017 slapp hun debutalbumet «Let’s Call It A Day» sammen med sitt band.

Påmelding innen 2. desember til pamelding@osf.no.

Cnvntionlfckups

OSF’S ansikt

Denne uken blir vi bedre kjent med Ann Kristin Skretteberg

Hvem er du?

Jeg er 51 år og har to flotte døtre, to bonusbarn og 2 herlige bonus barnebarn – begge gutter. Jeg har jobbet lenge i Norsk næringsliv før jeg begynte å studere kunsthistorie for 7 år siden. Familien flyttet til Singapore for noen år, hvor jeg jobbet som omviser for Sør-øst Asiatisk samtidskunst. Det var veldig lærerikt og spennende å bli kjent med de forskjellige landene i Asia via fantastisk kunst fra denne folkerike, mangfoldige regionen som vi i vesten er relativt distansert til. Etter noen år flyttet vi videre til London, hvor jeg fikk muligheten til å gå på kunstskole i tegning, maling og skulptur og i dag driver jeg med maleri, grafikk og forhåpentligvis skulptur etter hvert her hjemme.

Å flytte til andre steder gir livet nye perspektiver, og jeg er opptatt av dette med kulturtilpasning, og hvordan vi opplever å stå innenfor eller utenfor en kultur. Jeg fornemmer også et visst globalt, urbant uttrykk som oppstår som et resultat av at verden er koblet sammen via internett og sosiale medier som Snapchat, Facebook, Google og Spotify. Det er disse tingene jeg forsøker å uttrykke i min kunst.

Hva engasjerer deg og hvorfor?

Åh, det er så mye. Klima, ensomheten i vårt samfunn, urettferdighet og kvinnene i Al-hol leiren som ingen vil vedkjenne seg. Jeg kjenner at det gjør noe med meg at vi ikke kan akseptere at det er lov å gjøre feil. Gjennom «utenforskap», valgte disse unge kvinnene en annen vei, og forlot Norge for kjærlighet eller tilhørighet– er det ikke på tide at vi kan hjelpe de med å gjøre riktige valg for fremtiden? Selvsagt skal krigsforbrytelser straffeforfølges, men rettssakene vil avsløre hvilken kriminalitet som faktisk er begått. Jeg mener at vi nå gjentar den uretten vi påførte tyskervennlige kvinner og deres barn etter 2.verdenskrig – det har vi akkurat bedt om tilgivelse for nesten 70 år senere.

Hvilke saker er spesielt viktige for deg?

Likestilling – egentlig litt spesielt for vi tenker at vi lever i et veldig likestilt samfunn, og det gjør vi jo i forhold til veldig mange andre kulturer. Men se etter patriarkalske strukturerer og du finner de overalt. Det tar tid å flytte en kultur og derfor er det viktig å dele foreldrepermisjoner, kvotere kvinner til styrer og stille de samme krav til kvinner og menn. Det er fortsatt verre for en mor og gå glipp av juleavslutningen i barnehagen eller å ha glemt matpakke til poden. Vi skryter av menn som jobber masse for å skaffe inntekt til familien, mens vi stiller spørsmålstegn til kvinner som prioriterer tilsvarende. Fordi vi er vant til disse mønstrene, og det krever bevisstgjøring for å bryte med dem.

Jeg var på en filosofiforelesning en gang om Simone de Beauvoir, da var det artig å observere hvilken holdning studentene hadde til den gråhårede damen i strikkejakke og foldeskjørt som skulle forelese om likestilling, høylytte stønn – en professor får respekt hvis han er mann i tweedjakke med lapper på albuene, men denne damen gav den absolutt beste forelesningen!

Feminist – javisst!

Hva vet du om Oslo Sanitetsforening?

Ganske mye siden jeg har hatt gleden av å jobbe her i nesten ett år. Men foreningens unike historie er ikke så godt kjent som den burde være.  For en innsats som er lagt ned av en gjeng herlige kvinner! Jeg har lyst til å sitere Frank Aarebrot’s kloke oppsummering til NKS jubileumsfeiring: «Det moderne samfunnet ville aldri ha kommet til uansett hvor mange menn som hadde vært villige til å innføre velferdsstaten dersom ikke kvinnene i det stille i organisasjoner som Sanitetsforeningen, kanskje den viktigste av dem alle, hadde «stille lempet» for å skape de strukturelle forutsetninger for at mennene kunne innføre lovgivning som gav velferdsstaten.»

Hva ser du på som OSF`s viktigste oppgave?

Å være edderkoppen i nettet av frivillige og trengende, de som kobler frivillighet med familier som trenger hjelp, voldsutsatte som trenger hjelp til å reetablere seg og å tilby et fellesskap til de som trenger det! Vestre Aker er heldig som har så mange gode tilbud i sin bydel.

Ønsker du å se mer av Ann Kristin sine flotte verk finner du henne på Instagram under akskretteberg.

pexels photo 618612

Vil du løpe med oss?

For første gang i historien stiller Oslo Sanitetsforening med lag for å delta på Holmenkollstafetten! Vi ønsker å samle en herlig gjeng positive mennesker til å løpe i Oslos gater lørdag 9. mai.

Vi arrangerer fellestrening i forkant av stafetten så vi stiller forberedt selve dagen. Etter vel løpt stafett tar vi banen til Smestad for å feire med pizza & snacks i herlig selskap.

Vi håper at så mange som mulig ønsker å løpe for den flotte organisasjonen vår.

OSF står for kontigent, middag, felles trening og et herlig og uhøytidelig løp for en god organisasjon og dens arbeid. Vi får laget freshe t-skjorter så vi er godt synlige i folkemengden.

Høres ikke dette gøy ut? For mer informasjon eller påmelding send en mail til pamelding@osf.no.