Arkiv for kategori: Forside

Denne helgen deltok Oslo Sanitetsforening på temamøte i Hammerfest for å snakke om pilotprosjektet «Ressursvenner – guider til ny giv». Prosjektet i Oslo  har så langt vært en stor suksess, og per i dag har 31 voldsutsatte kvinner blitt koblet sammen med en frivillig.

-En ressursvenn er en som er der for den voldsutsatte, og som bryr seg. De kan for ekempel bli med på visning, eller en tur på kino, forteller Tanja Omvik, prosjektleder for Ressursvenner i Oslo Sanitetsforening.

Frivillig for voldsutsatte kvinner

Hammerfest sanitetsforening arrangerte temamøte om vold i nære relasjoner. Ida Hansen fra fagavdelingen i N.K.S, og prosjektkoordinator Tanja Omvik, var der for å fortelle om «Ressursvenner». I prosjektet knyttes kvinner ved Oslo krisesenter sammen med en frivillig ressursvenn, som veileder og støtter den voldsutsatte når hun skal reetablere seg i samfunnet.

Norske Kvinners Sanitetsforening jobber nå med å søke midler for å kunne gjøre pilotprosjektet om til en nasjonal modell.

Mentorordning utgjør stor forskjell

Daglig leder ved Krisesenteret i Hammerfest, Anneli, deltok også på temamøte. Hun fortalte om arbeidet de driver med. Deltagerne fikk i tillegg høre historien til Gunn Bente, som delte egne erfaringer om familievold.

Det å ha en støttespiller utenfra er helt unikt, tror Tanja.

– Å ha en ressursvenn kan være med på å gi kvinnene troen på seg selv, slik at de ikke velger å gå tilbake til voldsutøveren. Det er lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell, avslutter hun.

Kan du tenke deg å være en frivillig?

Vi starter nytt kurs høsten 2017!

Ressursguidene er frivillige som har tid til overs til å være en støttespiller i en sårbar og vanskelig periode. For å bli ressursvenn må man ha tid til å lytte, være et medmenneske og ønske å gjøre noe for andre.

De frivillige får opplæring og forplikter seg for ca 1 år slik at de kan være en stabil venn for en voldsutsatt kvinne. Koordinator holder tett kontakt med den frivillige og deltakeren underveis.

Målet er at frivillige guider skal guide voldsutsatte kvinner til å få en ny hverdag, og hjelpe dem til å reetablere seg i samfunnet, uten å være i en relasjon med en voldsutøver.

Ta kontakt med prosjektkoordinator, Tanja Omvik, tlf. 23 22 21 18 eller e-post: tanja.omvik@osf.no

Prosjektet er et samarbeid mellom Norske Kvinner Sanitetsforening, Oslo krisesenter og Oslo Sanitetsforening, og er støttet av ExtraStiftelsen og Oslo Kommune.

Kristin deltok på gratis førstehjelpskurs hos Oslo Sanitetsforening. Det skulle vise seg å bli av stor betydning da en ung jente kollapset foran henne et par dager senere.

Mandag 27. mars sitter Kristin på et meråpent bibliotek i Oslo, og jobber på en av datamaskinene. Meråpent bibliotek er en ordning der man har fri adgang til biblioteket mellom klokken 07-23, dette betyr altså at det ikke alltid er ansatte til stede. Lenger borte i hjørnet sitter det tre jenter og en gutt. En ung jente setter seg ved siden av Kristin, og før hun vet ordet av det faller hun i gulvet.

-Det var bare jeg som oppdaget at det var noe feil med henne, de fire ungdommene som satt litt lenger borte fikk det ikke med seg, forteller Kristin.

Bare tilfeldigheter skal ha det til at Kristin nettopp har deltatt på førstehjelpskurs hos Oslo Sanitetsforening.

Hun forsøker å få kontakt med jenten ved å snakke til henne og klappe henne på kinnet.

-Jeg husker det kurslederen fortalte om at man skulle påføre smerte ved å for eksempel knipe i kjevebeinet, forteller Kristin.

Redd for å gjøre feil

Jannecke Hestdal er instruktør hos Førstehjelperen, som holdt førstehjelpskurset hos Oslo Sanitetsforening. Hun understreker betydningen av å faktisk handle hvis ulykken først er ute.

-Det verste man kan gjøre, er å ikke gjøre noe i det hele tatt. Det er viktigst å tenke på om pasienten puster, videre må man handle, sier hun.

Hun mener førstehjelpskurs hjelper folk til å holde roen i en stressende situasjon.

-Å kunne livreddende førstehjelp setter deg i stand til å redde liv. Vi ønsker at deltakerne skal være i stand til å stole på seg selv, slik at de faktisk handler når det skjer noe, sier hun.

Greide å bevare roen

Tilbake på biblioteket forsøker Kristin å få kontakt med jenten, men hun responderer ikke. Øyenlokkene dirrer med små raske bevegelser. Heldigvis kan Kristin tydelig høre at hun puster.

– Jeg roper på de andre som sitter litt lenger borte, og ber dem om å ringe 113, forteller hun.

Kristin legger merke til at jenten har veldig rask puls. På dette tidspunktet ligger hun med kinnet ned mot gulvet.

-Jeg tar hodet forsiktig bakover for å sørge for at hun har frie luftveier. Vekteren kommer så til stedet, og vi legger henne i stabilt sideleie.

I dette øyeblikket merker Kristin hvor viktig det er å bevare roen. Førstehjelpskurset gir henne en viss trygghet.

Hentet av ambulanse

Kristin tenker på ansiktsduken hun fikk med seg fra førstehjelpskurset. Denne hadde hun planlagt å alltid ha med seg, men i dag ligger den igjen hjemme. Førstehjelperen oppfordrer alle til å ha en slik ansiktsduk tilgjengelig.

-Terskelen for å gi livreddende munn-til-munn-metode blir lavere ettersom at en ansiktsduk med enveisventil beskytter mot kontaktsmitte, fukt og oppkast, forklarer Jannecke fra Førstehjelperen.

Ansiktsduken skal finnes i alle førstehjelpsskrin, og er ofte laget slik at man kan henge den på nøkkelknippet.

Kristin holder hodet til jenten, og følger med på pusten fra munnen hennes. Heldigvis kommer ambulansen og ambulansepersonalet raskt til stedet. Etter å ha koblet til nødvendig utstyr, tar de over. Ambulansepersonalet prøver lenge å få kontakt med henne, uten hell. Plutselig våkner hun til, før hun svimer raskt av igjen. Jenten blir lagt på båre og kjørt til sykehuset.

Anbefaler alle å ta førstehjelpskurs

Kristin håper det gikk bra med den unge jenten. Hun er glad for at hun greide å bevare roen, slik at hun fikk handlet raskt.

-Da jeg deltok på førstehjelpskurset ante jeg ikke at jeg kun dager senere skulle befinne med i en situasjon hvor disse kunnskapene kom til nytte, sier hun.

Jannecke fra Førstehjelperen oppfordrer alle til å være med på et kurs, før man får bruk for det.

-Førstehjelp kan ikke læres teoretisk, siden det dreier seg om praktiske ferdigheter i en akutt og stressende situasjon. Øvelse er viktig, og gir deltakerne selvtillit til å handle, avslutter hun.

Denne uken var det avslutning for frivillige som har deltatt på kurs hos Oslo Sanitetsforening (OSF) for å bli familiekontakter. Home-Start Familiekontakten tilbyr regelmessig støtte, vennskap og praktisk hjelp til småbarnsfamilier.

– Den frivillige er der som et medmenneske i en krevende familiesituasjon. Vår visjon er at småbarnsfamilier som er i en sårbar fase, skal få den støtten de trenger for å gi barna trygge og gode oppvekstsvilkår, forteller familiekoordinator Silje.

Pusterom i hverdagen

Familiekontakten går på ukentlige besøk hjem til familien, og er der 2-4 timer. Trilletur med babyer, hjelp til stell, lek og aktiviteter med barn, er noe av det en frivillig kan bistå med. Det er familien selv som definerer hva de trenger hjelp til.

«Det ble lettere å komme seg ut hjemmefra, og jeg ble tryggere på å takle stressende situasjoner med barnet mitt» -Familie

Familier som ønsker støtte gjennom Home-Start kan selv ta kontakt med OSF. Silje opplever at stadig flere har hørt om programmet gjennom jungeltelegrafen. Helsestasjoner og andre institusjoner kan også sette en familie i kontakt med Home-Start.

«Alle har likt disse besøkene, både store og små. Vi trives veldig godt med familiekontakten. For de voksne har det vært et herlig pusterom i uken.» – Familie

SISTE KURSKVELD: Frivillige som har gått på kurs hos OSF denne vinteren er nå klare som familiekontakter.

Verdensomspennende program

Silje og Ellen Margrethe jobber som familiekoordinatorer ved OSF, og har blant annet ansvaret for å rekruttere og holde kurs for frivillige, og siden koble, og følge opp kontaktene i familier.

OSF har drevet med Home-Start i 12 år, og har i dag 64 familiekontakter. Det er stor spredning i bakgrunn og alder blant de frivillige. Fellestrekket er at de har tid og lyst til å være sammen med en småbarnsfamilie regelmessig.

-Vår yngste frivillige er 20 år, mens den eldste er 82. De siste årene har vi også fått flere familiekontakter med utenlandsk bakgrunn og det ser vi på som en kjempestor ressurs, sier Silje.

Koordinatoren viser til godt samarbeid med «Kvinneprat på Tvers», som er en uformell møteplass for kvinner som ønsker å lære om norsk språk, kultur og tradisjoner, slik at de enklere kan delta i det norske samfunnet.

OSF er en av fire organisasjoner i Oslo som driver med Home-Start. I dag finnes Home-Start i 23 land over hele verden. Her kan du lese mer om ordningen.

 

Home-Start Familiekontakten kan tilby:

• Et menneske å snakke med som deler dine gleder og sorger.
• Praktisk hjelp og støtte.
• En pustepause i hverdagen.
• Besøk i hjemmet hver uke, 2-4 timer.

Hvilke familier kan få besøk av en familiekontakt?

• Familier med minst ett barn under skolealder.
• Familier som selv ønsker en familiekontakt.
• Familier som mangler støttespillere og/eller trenger råd i oppdragelsen av barn.
• Familier med kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne.

Vil du hjelpe til i en småbarnsfamilie?

Til høsten setter Oslo Sanitetsforening i gang med nytt forberedelseskurs for familiekontakter. Ta kontakt med en av våre koordinatorer for en hyggelig prat.

Silje Solberg Tveit: 23 22 21 13

Ellen Margrethe Mohn Arentz-Hansen: 23 22 21 14