Veiviser til velferdssamfunnet gjennom 125 år
Gratulerer med dagen til sanitetskvinner og alle andre som bidrar i organisasjonens arbeid. Det er en merkedag i vår stolte historie som ble påbegynt for 125 år siden.
Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet som en hjelpeorganisasjon for hærens sanitet med behov for beredskap og sanitetsmateriell i tilfelle av landsulykker eller krig, men det var også en kamp for kvinnefrigjøring og stemmerett. Formålet ble ganske snart utvidet til å omfatte arbeidet for folkehelsen. I samfunnet var det stort behov for helse- og sosialoppgaver.
En sterk, modig og nytenkende kvinne, Fredrikke Marie Qvam, deltok på stiftelsesdatoen 26. februar 1896 i daværende Kristiania og ble valgt som organisasjonens første leder. Hennes livserfaring på dette tidspunktet kan ha forløst mange av de tanker som senere gjorde N.K.S. til en veiviser mot velferdssamfunnet. «Jeg vil gjøre mitt til at andre mødre ikke skal lide hva jeg har lidt», uttalte hun etter sønnen Olafs død i 1893 og hun mistet fire av sine fem barn (Korridorens dronning). Hun var aktet for sine tanker, politiske teft, sin kapasitet og for sine evner som et organisatorisk geni.
Foreningen i Kristiania styrte de første årene hele organisasjonen. På grunn av foreningens hurtige vekst ble det foreslått å etablere en landsorganisasjon med eget hovedstyre, og i 1911 ble Kristiania Sanitetsforening skilt ut som selvstendig lokalforening. «De siamesiske tvillinger» var adskilt (Oslo Sanitetsforening 75 år). I 1924 gikk foreningen over til å hete Oslo Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene har gått foran og pekt på samfunnets utfordringer. Ved inngangen av 1900-tallet skyldtes hvert femte dødsfall i Norge tuberkulose, og bekjempelse av tuberkulose ble et prioritert område. Oslo Sanitetsforening har tatt utfordringene og bidratt på mange områder. På store og viktige områder kan det nevnes at foreningen startet tidlig med å utdanne sykepleiere som var nødvendig for å bedre folkehelsen. Foreningen var også tidlig ute med å opprette tuberkulosesanatorium. Det viste seg at det også var et behov for bedre barnepleie. Det etableres kontrollstasjoner for spedbarn, barnehjem og mødreklinikker. Helsesvake barn fikk tilbud om opphold på friluftsskoler. Etterhvert ble også revmatikersaken et prioritert område, og i 1938 stod Revmatismesykehuset ferdig. I tilknytning til sykehuset og institusjoner ble det kjøpt flere bygårder for å tilby hybler og leiligheter for ansatte, det etableres sykehotell, aldershjem for sanitetssøstre, hjelpepleierskole og barnehage, barnevernsinstitusjon og psykiatriske ettervernshjem for unge.
Behovene i samfunnet endres over tid i tillegg til at flere tiltak er overtatt av det offentlige. Av våre etablerte virksomheter drives kun Brusetkollen barnevernsinstitusjon.
Fra administrasjonen drives flere tiltak med hjelp av frivillige som Home-Start Familiekontakten, Ressursvenn for kvinner og menn på krisesenter, språkvenngrupper, Sisterhood-grupper for ungdomsskolejenter, strikkegrupper og uformelle treff.
Reisen gjennom 125 år har vært fantastisk, og Oslo Sanitetsforening vil alltid være på tilbudssiden for å skape et bedre samfunn.
Berit Mork Nordby
Foreningsleder, Oslo Sanitetsforening
