vreden med skjeden

De glemte underlivssykdommene

Onsdag 19. mai inviterer vi til digitalt medlemsmøte om de glemte underlivssykdommene. Det vil være foredrag ved Anne Lise Helgesen, som til daglig jobber som overlege på Vulvapoliklinkken ved Oslo Universitetssykehus. 

De siste ukene har det blitt skrevet flere saker i media om en av de glemte underlivssykdommene: endometriose. Sykdommen rammer så mye som én av ti kvinner på verdensbasis. Forrige uke skrev NRK om 21 år gamle Maria som skal inn i en kunstig overgangsalder i håp om å redusere plagene hun lever med som følge av endometriose. Norske Kvinners Sanitetsforening har lenge kjempet for at det skal opprettes et behandlingssenter for endometriose og lignende underlivssykdommer. Som NRK skriver er det per i dag ingen slike tilbud tilgjengelig i Norge, mens det til sammenligning er hele fire slike sentere i Sverige.

I den sammenheng gleder vi oss stort til å høre fra Anne Lise Helgesen på vårt digitale medlemsmøte. Hun forsker ved Nasjonalt senter for Kvinnehelseforskning og er leder for Vulvaforum. Gjennom sitt arbeid er hun en forkjemper for kvinner som sliter med glemte og tabubelagte underlivssykdommer. Du kan lese mer om arbeidet til Anne Lise Helgesen her.

Vi ser frem til et viktig og lærerikt medlemsmøte – dette vil du ikke gå glipp av!

Møtet finner sted på Zoom onsdag 19. mai, fra klokken 19.00.

Påmelding med epostadresse sendes til oslo.sanitetsforening@osf.no eller på telefon til 23 22 21 10. Link til møtet sendes ut noen dager før arrangementet.

Du kan også følge med på facebookarrangementet.

pexels andre furtado 2617210

Ressurser for deg som venter barn

Sanitetskvinnene har alltid hatt fokus på helse hos kvinner, spesielt når det kommer til graviditet og barsel. I anledning «Verdens helsedag» har vi samlet noen av ressurssidene til N.K.S. som er laget for å gjøre både både fysisk og psykisk helse under svangerskap og barsel litt lettere!

I sammenheng med Kvinnedagen lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening i år «Svanger» en ny side på facebook som ser nærmere på forskning om helse i svangerskap og barsel. Siden inneholder en serie bestående av seks videoer med informasjon om forskjellige aspekter ved svangerskap og barsel, alt fra bruk av legemidler til hvordan forebygge fødselsdepresjon. Du kan også finne en oversikt over serien og innholdet i hver episode på hjemmesiden til N.K.S.

I tillegg har N.K.S. siden 2015 tilbudt nettprogrammet «Mamma Mia» – et gratis, forskningsbasert selvhjelpsprogram som både mor og parter kan følge. Mamma Mia gir deg støtte og informasjon for å styrke helse og fremme trivsel på veien til å bli mamma. Det gir også begge foreldre mulighet til å finne seg til rette i rollen som kommende forelder.

Ta en titt under for mer informasjon om Mamma Mia, og besøk sidene til N.K.S. for påmelding!

Mammamia

 

pexels rogerio martins 981781

Sisterhood søker frivillige

Siden høsten 2012 har Oslo Sanitetsforening drevet tilbudet «Sisterhood» i Solskinnsveien 12. Sisterhood er et lavterskel fritidstilbud rettet mot jenter i ungdomsskolealder, hvor en fast gruppe på 10-12 jenter møtes ukentlig gjennom et skoleår. Etter sommeren skal Sisterhood-tilbudet driftes av frivillige – er det deg vi ser etter?

Sisterhood har som mål å styrke jentenes selvtillit og selvfølelse gjennom gode samtaler, vennskap og morsomme aktiviteter. Tilbudet skal være et trygt og inkluderende sted for jentene, hvor de kan ha pause fra omverdenens forventninger og press. Under temakvelder diskuteres alt fra venner, familie, sosiale medier og fremtid, til kjærlighet og forelskelse. I tillegg utforsker gruppen forskjellige aktiviteter, som for eksempel klatring, yoga, keramikk, maling og teatersport.

Som frivillig i Sisterhood deltar du på et gruppelederkurs i regi av N.K.S. og Sisterhood Norge, hvor du lærer mer om oppbyggingen av gruppemøtene og Sisterhood-metodikken. Som frivillig gruppeleder har du ansvar for rekruttering til gruppa, i tillegg til å planlegge gruppemøtene og følge gruppen gjennom skoleåret. Gruppen samles fra 16.00-18.00 på tirsdager, i tillegg forekommer det noe for- og etterarbeid.

Vi er på utkikk etter to eller flere gruppeledere til å starte neste skoleårs Sisterhoodgruppe fra august. Du må være komfortabel og bevisst i rollen som både leder og «storesøster». Erfaring med ungdomsarbeid er ikke et krav, så lenge du har engasjement og ønske om å gjøre en forskjell for unge jenter! For å bli gruppeleder må du være over 22 år og kunne fremvise gyldig politiattest.

Høres dette ut som noe for deg? Interessert i å vite mer? Ta kontakt med daglig leder i OSF, May Holen, på may.holen@osf.no.

pexels negative space 33999

Her kan du søke hjelp

Oslo holder stengt og de fleste av oss kjenner oss både slitne og lei. Med sosial nedstengning og strenge smitteverntiltak er det også mange som har behov for hjelp og støtte. Om du opplever vold i nære relasjoner er det viktig å søke hjelp. Du kan også ta kontakt med diverse hjelpetiltak om du mistenker at noen du kjenner utsettes for vold i hjemmet. Vi har samlet en liste over noen steder og tiltak man kan oppsøke:

Ved behov for akutt helsehjelp kontakt legevakt116 117. Husk også at politiet alltid kan nås på 02800. Ved akutt fare ring 112.

Oslo Krisesenter har åpent hele døgnet og kan bistå med veiledning og råd om du er utsatt for vold eller misbruk i nære relasjoner, eller er usikker på hva du skal gjøre. Oslo Krisesenter tilbyr både muligheten til å bo på senteret for de som har behov det, samt dagsenter med dagtilbud for de som ikke bor på bosenteret. Krisesenteret tilbyr hjelp til alt fra samtaletilbud til praktisk bistand til å for eksempel finne advokat. Tilbudet er tilgjengelig for både kvinner og menn.  For å få hjelp på Oslo Krisesenter kan man selv ta kontakt eller henvises via andre instanser, som for eksempel via fastlege. Ta kontakt med deres døgnåpne krisetelefonen på 22 48 03 80 for hjelp og informasjon.

Volds- og overgrepslinja: 116 006

  • Hjelpelinje for deg som opplever vold i nære relasjoner
  • Døgnåpent

På helsenorge.no finner du en liste med enda flere ressurssider for hjelp ved vold i nære relasjoner.

 

Er du bekymret for om et barn har det bra eller mistenker at de ikke får tilstrekkelig omsorg kan du melde din bekymring til barnevernet. Du kan også kontakte barnets lokale barnevernskontor for å få råd om du bør melde inn saken. I kontakt med barnevernet kan du velge å være anonym. Kveld og helg kan du også kontakte barnevernvakta.

Barn og ungdom kan også ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

  • Nødtelefon for barn og unge eller voksne som ønsker råd eller vil varsle om barn som har det vondt
  • Døgnåpen hjelpelinje betjent av ansatte i barnevernet

 

Det er også mange som føler seg ensomme eller på annet vis sliter under de gjeldende smitteverntiltakene. Om du har behov for noen å snakke med kan du ta kontakt med følgende hjelpetiltak:

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

  • For alle som ønsker noen å snakke med
  • Døgnåpen og anonym

Mental Helse Ungdoms chat for unge voksne

  • Anonym chat for unge voksne mellom 18 og 35 år
  • Mandag, tirsdag og torsdag fra 17.00-20.00

Kors på halsen: 800 333 21

  • Anonym telefon, chat og epost for barn og ungdom opp til 18 år
  • Chat hver dag fra 14.00-22.00, telefontid 14.00-22.00 mandag-fredag
  • Ingen nedre aldersgrense

I tillegg anbefaler vi en titt på Røde kors sine 8 råd for å ta vare på seg selv i pandemien.

 

Andre hjelpetiltak som kan være relevante er blant annet:

N.K.S. Veiledningssenter (for øst-Norge): 400 31 093

  • Et lavterskeltilbud for pårørende til mennesker med rus- og eller psykiske lidelser
  • Her finner du informasjon om tilbudet under koronasituasjonen

Fransiskushjelpen: 22 70 76 80

  • Tilbyr tjenester innenfor lindrende behandling, rusomsorg, sorgstøtte og familiehjelp med mer
  • Et gratis lavterskeltilbud med fokus på å gi tid og tilstedeværelse
  • Åpent mandag-fredag fra 08.30-15.30

 

pexels nina uhlikova 725255

Likestilling i 2021 handler om kvinners helse

I dag markerer vi den internasjonale kvinnedagen. Dagen har siden 1977 vært en viktig markering av kvinners rettigheter og kampen for likestilling. Sanitetskvinnene har de siste 125 årene stått i bresjen for kvinners rettigheter og helse. Noen milepæler gjennom Sanitetskvinnenes historie inkluderer blant annet da den første helsestasjonen ble opprettet i 1914, da Sanitetskvinnene åpnet de første mødreklinikkene i 1925, og opprettelsen av et eget fond spesielt rettet mot kvinnemedisinsk forskning i 1996.

Arbeidet sanitetskvinner over hele landet gjør underbygger at kvinnehelse og livskårsforskning er sentrale fokusområder for N.K.S. I Oslo Sanitetsforening ser vi det tydelig i arbeidet for inkludering av innvandrerkvinner, strikking for prematurfødte, bistand til småbarnsfamilier og voldsutsatte, samt forebyggende tilbud for tenåringsjenter. I dag, som i de siste 125 år, står likestilling på agendaen og det er tydelig at veien mot et likestilt samfunn handler om kvinners helse.

I anledning 125årsjubileet og kvinnedagen lanserer Norske Kvinners Sanitetsforening i dag «Svanger» – en digital serie hvor forskning på helse i svangerskap og barsel diskuteres. Serien er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet, Jordmorforbundet NSF, Landsgruppen av helsesykepleiere NSF og Den norske jordmorforening. I forbindelse med lanseringen leder generalsekretær Grete Herlofson en direktesendt samtale med helsedirektør Bjørn Gulvold og Harald Eia klokken 10.00 på facebook. Samtalen vil omhandle viktigheten av forskning på kvinners helse rundt svangerskap og barseltid. Du kan lese mer om «Svanger» her. Følg med på facebooksiden til «Svanger» for nye episoder av serien.

Vi gleder oss til å følge med på serien, og ønsker med det å gratulerer alle kvinner med dagen!

OSF 125ar blomst

Veiviser til velferdssamfunnet gjennom 125 år

Gratulerer med dagen til sanitetskvinner og alle andre som bidrar i organisasjonens arbeid. Det er en merkedag i vår stolte historie som ble påbegynt for 125 år siden.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet som en hjelpeorganisasjon for hærens sanitet med behov for beredskap og sanitetsmateriell i tilfelle av landsulykker eller krig, men det var også en kamp for kvinnefrigjøring og stemmerett. Formålet ble ganske snart utvidet til å omfatte arbeidet for folkehelsen. I samfunnet var det stort behov for helse- og sosialoppgaver.

En sterk, modig og nytenkende kvinne, Fredrikke Marie Qvam, deltok på stiftelsesdatoen 26. februar 1896 i daværende Kristiania og ble valgt som organisasjonens første leder. Hennes livserfaring på dette tidspunktet kan ha forløst mange av de tanker som senere gjorde N.K.S.  til en veiviser mot velferdssamfunnet. «Jeg vil gjøre mitt til at andre mødre ikke skal lide hva jeg har lidt», uttalte hun etter sønnen Olafs død i 1893 og hun mistet fire av sine fem barn (Korridorens dronning). Hun var aktet for sine tanker, politiske teft, sin kapasitet og for sine evner som et organisatorisk geni.

Foreningen i Kristiania styrte de første årene hele organisasjonen. På grunn av foreningens hurtige vekst ble det foreslått å etablere en landsorganisasjon med eget hovedstyre, og i 1911 ble Kristiania Sanitetsforening skilt ut som selvstendig lokalforening. «De siamesiske tvillinger» var adskilt (Oslo Sanitetsforening 75 år). I 1924 gikk foreningen over til å hete Oslo Sanitetsforening.

Sanitetskvinnene har gått foran og pekt på samfunnets utfordringer. Ved inngangen av 1900-tallet skyldtes hvert femte dødsfall i Norge tuberkulose, og bekjempelse av tuberkulose ble et prioritert område. Oslo Sanitetsforening har tatt utfordringene og bidratt på mange områder.  På store og viktige områder kan det nevnes at foreningen startet tidlig med å utdanne sykepleiere som var nødvendig for å bedre folkehelsen. Foreningen var også tidlig ute med å opprette tuberkulosesanatorium. Det viste seg at det også var et behov for bedre barnepleie. Det etableres kontrollstasjoner for spedbarn, barnehjem og mødreklinikker. Helsesvake barn fikk tilbud om opphold på friluftsskoler. Etterhvert ble også revmatikersaken et prioritert område, og i 1938 stod Revmatismesykehuset ferdig. I tilknytning til sykehuset og institusjoner ble det kjøpt flere bygårder for å tilby hybler og leiligheter for ansatte, det etableres sykehotell, aldershjem for sanitetssøstre, hjelpepleierskole og barnehage, barnevernsinstitusjon og psykiatriske ettervernshjem for unge.

Behovene i samfunnet endres over tid i tillegg til at flere tiltak er overtatt av det offentlige. Av våre etablerte virksomheter drives kun Brusetkollen barnevernsinstitusjon.

Fra administrasjonen drives flere tiltak med hjelp av frivillige som Home-Start Familiekontakten, Ressursvenn for kvinner og menn på krisesenter, språkvenngrupper, Sisterhood-grupper for ungdomsskolejenter, strikkegrupper og uformelle treff.

Reisen gjennom 125 år har vært fantastisk, og Oslo Sanitetsforening vil alltid være på tilbudssiden for å skape et bedre samfunn.

Berit Mork Nordby
Foreningsleder, Oslo Sanitetsforening