Viktig å jobbe med voldsproblematikken
Oslo Sanitetsforening deltok forrige uke på konferansen «Familiearbeid og sikkerhetsarbeid i saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold.»
Hovedinnleder var Farwha Nielsen, som de siste 20 årene har arbeidet med familiekonflikter blant etniske minoriteter. Ensomhet og mangel på sosialt nettverk, ble trukket frem som en av de største utfordringene for voldsutsatte. Noe som igjen kan resultere i depresjon.
Den engasjerte samfunnsdebattanten Maria Kahn, berørte publikum med sitt sterke innlegg om hvordan sosial kontroll kan forekomme innad i en familie.
Støtter voldsutsatte kvinner
Vold mot kvinner har vært ett av sanitetskvinnenes viktigste satsningsområder siden 2011. Over hele landet setter sanitetskvinnene problematikken på dagsorden i sitt nærmiljø.
Oslo sanitetsforening har igangsatt pilotprosjektet «Ressursvenner» for voldsutsatte kvinner, som har hatt bo-opphold på krisesentre. Disse kvinnene kobles til en frivillig, som kjenner lokalsamfunnet den voldsutsatte skal reetablere seg i. Slik får utsatte kvinner en venn, veileder og et nettverk i sitt lokalmiljø. Les mer om prosjektet her.
Gjennom Rød Knapp-kampanjen, ønsker vi å bryte tausheten og snakke om vold mot kvinner. Mange hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig.
Med kampanjen «Ja betyr ja», ønsker N.K.S å forebygge seksuelle overgrep og ubehagelige opplevelser i russetiden, og også senere i livet. Ved å ta samtalen om samtykke fra «nei er nei» til «ja betyr ja» kan vi skifte ansvarsforholdet i en voldtektssituasjon.
Vi vil fortsette å jobbe med voldsproblematikken, og håper du vil fortsette å støtte oss i dette arbeidet!
Shabana Rehman, som har gitt ut bok om vold i nære relasjoner, var konferansier under Bufdirs konferanse.
Stor interesse for pilotprosjekt
Denne helgen deltok Oslo Sanitetsforening på temamøte i Hammerfest for å snakke om pilotprosjektet «Ressursvenner – guider til ny giv». Prosjektet i Oslo har så langt vært en stor suksess, og per i dag har 31 voldsutsatte kvinner blitt koblet sammen med en frivillig.
-En ressursvenn er en som er der for den voldsutsatte, og som bryr seg. De kan for ekempel bli med på visning, eller en tur på kino, forteller Tanja Omvik, prosjektleder for Ressursvenner i Oslo Sanitetsforening.
Frivillig for voldsutsatte kvinner
Hammerfest sanitetsforening arrangerte temamøte om vold i nære relasjoner. Ida Hansen fra fagavdelingen i N.K.S, og prosjektkoordinator Tanja Omvik, var der for å fortelle om «Ressursvenner». I prosjektet knyttes kvinner ved Oslo krisesenter sammen med en frivillig ressursvenn, som veileder og støtter den voldsutsatte når hun skal reetablere seg i samfunnet.
Norske Kvinners Sanitetsforening jobber nå med å søke midler for å kunne gjøre pilotprosjektet om til en nasjonal modell.
Foto: Ida Hansen – Tusen takk til Hammerfest sanitetsforening for at vi fikk komme til dere å fortelle om prosjektet vårt.
Mentorordning utgjør stor forskjell
Daglig leder ved Krisesenteret i Hammerfest, Anneli, deltok også på temamøte. Hun fortalte om arbeidet de driver med. Deltagerne fikk i tillegg høre historien til Gunn Bente, som delte egne erfaringer om familievold.
Det å ha en støttespiller utenfra er helt unikt, tror Tanja.
– Å ha en ressursvenn kan være med på å gi kvinnene troen på seg selv, slik at de ikke velger å gå tilbake til voldsutøveren. Det er lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell, avslutter hun.
Kan du tenke deg å være en frivillig?
Vi starter nytt kurs høsten 2017!
Ressursguidene er frivillige som har tid til overs til å være en støttespiller i en sårbar og vanskelig periode. For å bli ressursvenn må man ha tid til å lytte, være et medmenneske og ønske å gjøre noe for andre.
De frivillige får opplæring og forplikter seg for ca 1 år slik at de kan være en stabil venn for en voldsutsatt kvinne. Koordinator holder tett kontakt med den frivillige og deltakeren underveis.
Målet er at frivillige guider skal guide voldsutsatte kvinner til å få en ny hverdag, og hjelpe dem til å reetablere seg i samfunnet, uten å være i en relasjon med en voldsutøver.
Ta kontakt med prosjektkoordinator, Tanja Omvik, tlf. 23 22 21 18 eller e-post: tanja.omvik@osf.no
Prosjektet er et samarbeid mellom Norske Kvinner Sanitetsforening, Oslo krisesenter og Oslo Sanitetsforening, og er støttet av ExtraStiftelsen og Oslo Kommune.
Foto: Ida Hansen – OSF besøkte denne helgen nydelige Hammerfest.
Velkommen til infomøte 11.mai
Styret i Oslo fylke ønsker velkommen til infomøte 11.mai i Solskinnsveien 12, kl. 19.00
Invitasjonen går også til seniorsentrene og Grefsenlia.
Agenda:
- Innledning Strategisk Plan. Evaluering av gjeldende strategisk plan.
- Innspill og gruppearbeidet. Dette er en sak som skal opp på alle fylkesårsmøter, og vi tar det på infomøte.
- Informasjon fra fylkesstyret v/leder og nestleder. Evaluering av: Fastelavnsarrangement, Ladie’s Night, Verving i Oslo. m.m.
- Informasjon fra lokalforeningene etter årsmøtet.
- Enkel servering
- Utlodning (husk gevinst, gjerne blomster eller vin)
- Eventuelt.
Vi ønsker mange deltagere fra hver forening, ta med minimum 5 medlemmer.
For OSFs medlemmer er det påmelding til OSFs kontor innen 5. mai: oslo.sanitetsforening@osf.no eller 23 22 21 10. OSF betaler deltakeravgiften for våre medlemmer.
Velkommen!
Støtt vårt arbeid for barn og unge – Kjøp en Maiblomst!
Sanitetsforeninger over hele landet er nå gang med salget av den tradisjonsrike maiblomsten. Blomsten kan du blant annet få kjøpt hos Oslo Sanitetsforening, som holder til i Solskinnsveien 12 på Smestad.
– Landet over sørger Sanitetskvinner for aktiviteter for barn som skolefrokoster, høytlesning for barn og drømmedager for barn som har det vanskelig. Når du kjøper Maiblomsten støtter du dette arbeidet, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene har solgt maiblomsten siden 1909 og salget har skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for nordmenns helse. Først var det tuberkulosen som skulle bekjempes, deretter måtte folkehelsen gjenreises etter andre verdenskrig. I dag går inntektene til arbeid for barn og unge rundt om i landets 650 lokale sanitetsforeninger.
Maiblomsten kommer i fire utgaver: krans, nål, pin og blomst til å henge på bilen.
Til barn og unge
Kjøper du Maiblomsten støtter du Sanitetskvinnenes arbeid for barn og unge. Inntektene går til et bredt spekter av arbeid.
For å styrke barns språkutvikling og behov for voksenkontakt, tilbyr Sanitetskvinnene «Lesevenn» som er knyttet opp mot skolefritidsordningen eller det lokale biblioteket.
– Høytlesning fra en Sanitetskvinne gir trygg voksenkontakt, språktrening og kulturforståelse, sier Grete Herlofson.
I tillegg til å lese høyt for barn, gir frivillige Sanitetskvinner av sin tid og lager hjemmelaget skolefrokost, lærer bort håndarbeid og gir barn som har det vanskelig over tid en «drømmedag» med Min dag i dag.
>> Les mer om vårt arbeid for barn og unge her
Kjøp en maiblomst
Maiblomsten selges lokalt av frivillige sanitetskvinner. Overskuddet går direkte til vårt arbeid for barn og unge.
Maiblomsten kommer i fire utgaver: krans, nål, pin og bilblomst.
Ta kontakt med din lokale forening og spør om de selger maiblomster. Kontaktinformasjon finner du her.
Sanitetskvinnene har solgt maiblomsten siden 1909. Salget har skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for nordmenns helse.
Anbefaler alle å ta et førstehjelpskurs
Kristin deltok på gratis førstehjelpskurs hos Oslo Sanitetsforening. Det skulle vise seg å bli av stor betydning da en ung jente kollapset foran henne et par dager senere.
Mandag 27. mars sitter Kristin på et meråpent bibliotek i Oslo, og jobber på en av datamaskinene. Meråpent bibliotek er en ordning der man har fri adgang til biblioteket mellom klokken 07-23, dette betyr altså at det ikke alltid er ansatte til stede. Lenger borte i hjørnet sitter det tre jenter og en gutt. En ung jente setter seg ved siden av Kristin, og før hun vet ordet av det faller hun i gulvet.
-Det var bare jeg som oppdaget at det var noe feil med henne, de fire ungdommene som satt litt lenger borte fikk det ikke med seg, forteller Kristin.
Bare tilfeldigheter skal ha det til at Kristin nettopp har deltatt på førstehjelpskurs hos Oslo Sanitetsforening.
Hun forsøker å få kontakt med jenten ved å snakke til henne og klappe henne på kinnet.
-Jeg husker det kurslederen fortalte om at man skulle påføre smerte ved å for eksempel knipe i kjevebeinet, forteller Kristin.
Redd for å gjøre feil
Jannecke Hestdal er instruktør hos Førstehjelperen, som holdt førstehjelpskurset hos Oslo Sanitetsforening. Hun understreker betydningen av å faktisk handle hvis ulykken først er ute.
-Det verste man kan gjøre, er å ikke gjøre noe i det hele tatt. Det er viktigst å tenke på om pasienten puster, videre må man handle, sier hun.
Hun mener førstehjelpskurs hjelper folk til å holde roen i en stressende situasjon.
-Å kunne livreddende førstehjelp setter deg i stand til å redde liv. Vi ønsker at deltakerne skal være i stand til å stole på seg selv, slik at de faktisk handler når det skjer noe, sier hun.
Greide å bevare roen
Tilbake på biblioteket forsøker Kristin å få kontakt med jenten, men hun responderer ikke. Øyenlokkene dirrer med små raske bevegelser. Heldigvis kan Kristin tydelig høre at hun puster.
– Jeg roper på de andre som sitter litt lenger borte, og ber dem om å ringe 113, forteller hun.
Kristin legger merke til at jenten har veldig rask puls. På dette tidspunktet ligger hun med kinnet ned mot gulvet.
-Jeg tar hodet forsiktig bakover for å sørge for at hun har frie luftveier. Vekteren kommer så til stedet, og vi legger henne i stabilt sideleie.
I dette øyeblikket merker Kristin hvor viktig det er å bevare roen. Førstehjelpskurset gir henne en viss trygghet.
Hentet av ambulanse
Kristin tenker på ansiktsduken hun fikk med seg fra førstehjelpskurset. Denne hadde hun planlagt å alltid ha med seg, men i dag ligger den igjen hjemme. Førstehjelperen oppfordrer alle til å ha en slik ansiktsduk tilgjengelig.
-Terskelen for å gi livreddende munn-til-munn-metode blir lavere ettersom at en ansiktsduk med enveisventil beskytter mot kontaktsmitte, fukt og oppkast, forklarer Jannecke fra Førstehjelperen.
Ansiktsduken skal finnes i alle førstehjelpsskrin, og er ofte laget slik at man kan henge den på nøkkelknippet.
Kristin holder hodet til jenten, og følger med på pusten fra munnen hennes. Heldigvis kommer ambulansen og ambulansepersonalet raskt til stedet. Etter å ha koblet til nødvendig utstyr, tar de over. Ambulansepersonalet prøver lenge å få kontakt med henne, uten hell. Plutselig våkner hun til, før hun svimer raskt av igjen. Jenten blir lagt på båre og kjørt til sykehuset.
Anbefaler alle å ta førstehjelpskurs
Kristin håper det gikk bra med den unge jenten. Hun er glad for at hun greide å bevare roen, slik at hun fikk handlet raskt.
-Da jeg deltok på førstehjelpskurset ante jeg ikke at jeg kun dager senere skulle befinne med i en situasjon hvor disse kunnskapene kom til nytte, sier hun.
Jannecke fra Førstehjelperen oppfordrer alle til å være med på et kurs, før man får bruk for det.
-Førstehjelp kan ikke læres teoretisk, siden det dreier seg om praktiske ferdigheter i en akutt og stressende situasjon. Øvelse er viktig, og gir deltakerne selvtillit til å handle, avslutter hun.