OSF 125ar blomst

Veiviser til velferdssamfunnet gjennom 125 år

/i , /av

Gratulerer med dagen til sanitetskvinner og alle andre som bidrar i organisasjonens arbeid. Det er en merkedag i vår stolte historie som ble påbegynt for 125 år siden.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet som en hjelpeorganisasjon for hærens sanitet med behov for beredskap og sanitetsmateriell i tilfelle av landsulykker eller krig, men det var også en kamp for kvinnefrigjøring og stemmerett. Formålet ble ganske snart utvidet til å omfatte arbeidet for folkehelsen. I samfunnet var det stort behov for helse- og sosialoppgaver.

En sterk, modig og nytenkende kvinne, Fredrikke Marie Qvam, deltok på stiftelsesdatoen 26. februar 1896 i daværende Kristiania og ble valgt som organisasjonens første leder. Hennes livserfaring på dette tidspunktet kan ha forløst mange av de tanker som senere gjorde N.K.S.  til en veiviser mot velferdssamfunnet. «Jeg vil gjøre mitt til at andre mødre ikke skal lide hva jeg har lidt», uttalte hun etter sønnen Olafs død i 1893 og hun mistet fire av sine fem barn (Korridorens dronning). Hun var aktet for sine tanker, politiske teft, sin kapasitet og for sine evner som et organisatorisk geni.

Foreningen i Kristiania styrte de første årene hele organisasjonen. På grunn av foreningens hurtige vekst ble det foreslått å etablere en landsorganisasjon med eget hovedstyre, og i 1911 ble Kristiania Sanitetsforening skilt ut som selvstendig lokalforening. «De siamesiske tvillinger» var adskilt (Oslo Sanitetsforening 75 år). I 1924 gikk foreningen over til å hete Oslo Sanitetsforening.

Sanitetskvinnene har gått foran og pekt på samfunnets utfordringer. Ved inngangen av 1900-tallet skyldtes hvert femte dødsfall i Norge tuberkulose, og bekjempelse av tuberkulose ble et prioritert område. Oslo Sanitetsforening har tatt utfordringene og bidratt på mange områder.  På store og viktige områder kan det nevnes at foreningen startet tidlig med å utdanne sykepleiere som var nødvendig for å bedre folkehelsen. Foreningen var også tidlig ute med å opprette tuberkulosesanatorium. Det viste seg at det også var et behov for bedre barnepleie. Det etableres kontrollstasjoner for spedbarn, barnehjem og mødreklinikker. Helsesvake barn fikk tilbud om opphold på friluftsskoler. Etterhvert ble også revmatikersaken et prioritert område, og i 1938 stod Revmatismesykehuset ferdig. I tilknytning til sykehuset og institusjoner ble det kjøpt flere bygårder for å tilby hybler og leiligheter for ansatte, det etableres sykehotell, aldershjem for sanitetssøstre, hjelpepleierskole og barnehage, barnevernsinstitusjon og psykiatriske ettervernshjem for unge.

Behovene i samfunnet endres over tid i tillegg til at flere tiltak er overtatt av det offentlige. Av våre etablerte virksomheter drives kun Brusetkollen barnevernsinstitusjon.

Fra administrasjonen drives flere tiltak med hjelp av frivillige som Home-Start Familiekontakten, Ressursvenn for kvinner og menn på krisesenter, språkvenngrupper, Sisterhood-grupper for ungdomsskolejenter, strikkegrupper og uformelle treff.

Reisen gjennom 125 år har vært fantastisk, og Oslo Sanitetsforening vil alltid være på tilbudssiden for å skape et bedre samfunn.

Berit Mork Nordby
Foreningsleder, Oslo Sanitetsforening

pexels jess bailey designs 786799

Oslo Omsorgsberedskapsgruppe

/i , /av

I forbindelse med Årsmøtet i Oslo Sanitetsforening 22. mars skal det velges et styremedlem til Oslo Omsorgsberedskapsgruppe. Omsorgsberedskap har vært en del av Sanitetskvinnenes arbeid siden foreningen ble stiftet i 1896. 

Oslo Omsorgsberedskapsgruppe ble dannet i 2017 og har siden da hatt et styre bestående av leder, sekretær og varierende antall styremedlemmer og varaer fra de fleste lokalforeninger. Omsorgsberedskapsgruppen samarbeider med Oslo kommune og er et supplement til lokal beredskap. Når det gjelder oppdrag fra kommunen har man fra starten av sett for seg at medlemmene vil få forespørsel om å møte opp ved en ulykke eller annen plutselig hendelse. I tillegg avholdes det førstehjelpskurs og medlemsmøter, og Omsorgsberedskapsgruppen har i 2020 bistått i pakking og utdeling av Orklaposer til utsatte familier i hele Oslo. For mer utfyllende informasjon om omsorgsberedskap kan du ta en titt på faktaarket til N.K.S.

Vi har tatt en prat med Berit Solberg-Olsen som har sittet som sekretær i Oslo Omsorgsberedskapsgruppe siden 2017. Hun beskriver vervet som styremedlem som perfekt for deg som har en interesse for beredskap. Som styremedlem får du kursing i omsorgsberedskap fra N.K.S., deltar på ca. fire styremøter i løpet av året og er med på å arrangere medlemsmøter.

Det er en fin måte å stille opp på!

Omsorgsberedskapsgruppen består av ca. 45 medlemmer fra forskjellige lokalforeninger i Oslo, og det er derfor naturlig at et styremedlem representerer Oslos eldste og største lokalforening. I den sammenheng skal det velges et styremedlem til Oslo Omsorgsberedskapsgruppe på Oslo Sanitetsforenings årsmøte 22. mars 2021. Om du ønsker mer informasjon om vervet kan du ta kontakt med Berit Solberg-Olsen på berit@skrova.no.

Du kan melde deg som kandidat til styret i Oslo Omsorgsberedskapsgruppe ved å kontakte foreningsleder Berit Mork Nordby, berit.nordby@osf.no eller 415 40 305.

Perm og briller

Innkalling til Årsmøtet 2021

/i , /av

Årsmøtet finner sted mandag 22. mars kl 18.00 i Solskinnsveien 12.

Påmelding: På grunn av smittesituasjonen kan det være at møtet må avholdes digitalt. Det er derfor påmelding til oslo.sanitetsforening@osf.no eller 23 22 21 10 senest 15. mars 2021.

Dagsorden:

A) Konstituering

  1. Godkjenning av innkalling og saksliste
    Styrets forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes.
  2. Valg av møteleder
    Styrets forslag til vedtak: Berit Mork Nordby
  3. Valg av referent
    Styrets forslag til vedtak: May Holen
  4. Valg av 2 personer til å underskrive protokollen
    Styrets forslag til vedtak: Kunngjøres på møtet
  5.  Valg av tellekomité på minst 3 personer
    Styrets forslag til vedtak: Kunngjøres på møtet
  6. Opplysninger om antall stemmeberettigede på møtet
  7. Presentasjon av kandidatene til styret ved valgkomitéen

B) Styrets årsberetning 2020
Styrets forslag til vedtak: Årsberetningen for 2020 godkjennes.

C) Lokalforeningens reviderte regnskap for 2020
Styrets forslag til vedtak: Lokalforeningens reviderte regnskap for 2020 godkjennes.

D) Innkomne forslag
Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet, sendes styret senest 3 uker før årsmøtet.

E) Strategi- og handlingsplan for 2021-2026 og budsjett for 2021.
Styrets forslag til vedtak: Strategi- og handlingsplan for perioden 2021-2026 godkjennes.
Styrets forslag til vedtak: Budsjett for 2021 godkjennes.

F) Valg:

  1. Nestleder for 2 år
    Tre styremedlemmer for 2 år
  2. Regnskapsfører
    Styrets forslag til vedtak: Kongsberg Regnskapstjenester AS
  3. Revisor
    Styrets forslag til vedtak: BDO AS
  4. Delegat(er) til fylkesårsmøtet
    Styrets forslag til vedtak: Kunngjøres på møtet
  5. Valg av medlemmer til neste års valgkomité
    Styrets forslag til vedtak: Kunngjøres på møtet
  6. Valg av delegat og vara til Landsmøtet 2021
  7. Valg av styremedlem til Oslo Omsorgsberedskapsgruppe

Dersom smittevernhensyn skulle tilsi det, kan møtet måtte avholdes digitalt. Sakspapirene vil bli sent ut kun til de som ber om å få dem tilsendt. Ta kontakt med administrasjonen på 23 22 21 10 eller oslo.sanitetsforening@osf.no og oppgi om du ønsker papirene pr. post eller på e-post.

Vennlig hilsen

Oslo Sanitetsforening, 19. februar 2021
Berit Mork Nordby/s/Foreningsleder

 

(Foto: Monica Jenssen Art&Eye)

Innforing i sosial rett 2

Digitalt foredrag ved JURK

/i , /av

Mandag 1. mars arrangerer Oslo Sanitetsforening et digitalt foredrag hvor JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) skal gi en innføring i sosial rett.

JURK er et gratis rettshjelpstilbud drevet av jusstudenter ved Universitetet i Oslo. De tilbyr rådgivning til kvinner i hele Norge, i tillegg til å jobbe rettspolitisk for å bedre lovverket ut ifra kvinners ståsted.

Om foredraget de skal holde skriver de:

Foredraget gir en grunnleggende innføring i sentrale begreper i forvaltningen og stønader fra NAV. Blant annet ser vi på vilkårene for å motta stønadene man kan få ved sykdom, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Videre går vi gjennom vilkårene for å motta stønad som enslig forsørger, sosialstønad og retten til kommunal bolig.

Foredraget holdes på Zoom, mandag 1. mars klokken 18.00. Se facebookarrangementet for informasjon om påmelding. Lenke til foredraget sendes ut til alle påmeldte et par dager før foredraget finner sted.

Det blir også anledning til å stille spørsmål til foredragsholderen. Disse kan sendes inn til oslo.sanitetsforening@osf.no på forhånd. Vel møtt!

pexels gabby k 5063394

Kvinner innen forskning

/i , /av

Torsdag 11. februar markeres den internasjonale dagen for kvinner og jenter innen forskning. Dagen gir anledning til å se nærmere på kjønnsforskjellene som fremdeles forekommer innen forskningsfeltet. For å sikre god og pålitelig forskning er det viktig med diversitet og forskjellige perspektiver, noe vi ikke oppnår uten kvinnelige forskere. I den sammenheng tar vi en titt tilbake på hvordan Sanitetskvinnene har bidratt til vitenskapelige fremskritt og fredsarbeid de siste 125 årene.

Siden Norske Kvinners Sanitetsforening ble et faktum i 1896 har Sanitetskvinnene satt forskning og vitenskap høyt. Allerede to år etter Sanitetskvinnene ble etablert åpnet landets første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt. Heldigvis ble det ikke krig i den omgang, men det var lite kunnskap om helse og hygiene i befolkningen og forekomsten av tuberkulose var høy. I 1899 satte Sanitetskvinnene fokus på opplysningsarbeid om sykdommen, og arbeidet for å samle inn midler til behandling.

De kommende tiårene var preget av økt fokus på helse- og omsorgsarbeid, og til sammen 7000 sykepleiere ble utdannet i regi av Sanitetskvinnene. Mye av arbeidet handlet om å styrke befolkningens kunnskap om helse og sykdomsbehandling. Kreft var et ømfintlig og tabubelagt tema på den tiden, men allerede i 1916 opprettet N.K.S. et pengefond til kreftforskning. Dette var hele 16 år før Radiumhospitalet ble bygd. I 1929 blir revmatisme også en av kampsakene til Foreningen, ved siden av tuberkulose og kreftforskning. Ni år senere ble den første pasienten tatt imot ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus – Nordens første sykehus av sitt slag.

Også i nyere tid har Norske Kvinners Sanitetsforening tatt grep for å fremme viktigheten av forskning. I 1996 ble det opprettet et fond spesielt rettet mot kvinnemedisinsk forskning. Dette underbygger det faktum at kvinnehelse og livskårsforskning er noen av Foreningens  viktigste fokusområder. FN-sambandet skriver at «[det trengs] forskning på områder som klimaendringer matsikkerhet, helse, energi og økosystemer i havet og på land. Større mangfold innen forskningen betyr at det er tilgang på flere flinke forskere og nye perspektiver». Sanitetskvinnene stått i bresjen for å fremme bedre helse og forskning i snart 125 år, noe vi gleder oss til å markere også ved jubileet 26. februar.

pexels vladislav murashko 6117591

Noen høydepunkter fra de siste 125 år

/i , /av

Norske Kvinners Sanitetsforening og Oslo Sanitetsforening feirer 125 år. Det har vært 125 år med arbeid for kvinners rettigheter, helse og livsvilkår. I løpet av året vil OSF trykke opp et hefte med oversikt over viktige hendelser i foreningens historie. Nå som vi nærmer oss jubileumsdatoen, 26. februar, har vi samlet noen av høydepunktene fra 1896 til 2021. 

Kristiania Sanitetsforening (senere OSF) ble i liket med N.K.S. stiftet i 1896, og foreningene delte styre helt frem til 1911. I 1897 så det ut til å kunne bli krig med Sverige, så arbeidet dreide seg i stor grad om felt- og nødmateriell. I 1898, bare to år etter foreningen så dagen lys, begynte sanitetskvinnene å utdanne sykepleiersker, med fokus på god og organisert sykepleie. Tuberkulosearbeidet var definerende for sanitetskvinnenes sentrale rolle i helsefremmende arbeid, og 1906 var et merkeår i arbeidet da Sanitetsforeningens første tuberkulosesanatorium ble opprettet på Grefsen bad. Videre, i 1914, ble en spedbarnsklinikk på Grünerløkka åpnet som den første av sitt slag. Denne kontrollstasjonen for spedbarn var det første steget mot det vi i dag kjenner som helsestasjoner.

I 1918 overtok foreningen sykepleien ved en avdeling på Ullevål sykehus. Oslo Sanitetsforening overtok eiendommen «Vangen» fra Otto og Tilla Hvalstad i 1920 og kjøpte senere naboeiendommen Brusetkollen i 1922. Brusetkollen AS har en lang historie bak seg som friluftsskole, feriekoloni, og i de senere årene barnevernsenter. Arbeidet for spedbarn og mødre fortsetter, og i 1925 åpner Sanitetsforeningen sine første mødreklinikker. Fem år senere ble det opprettet en kontrollstasjon  for barn fra 1 – 7 år som en utvidelse av spedbarnssatsningen. Foreningen fortsetter også satsningen på sykepleierutdanning, og det blir i 1931 besluttet å realisere planene om bygging av en sykepleierskole samt et revmatismesykehus. Skolebygget påbegynnes i 1934 og er ferdig til innflytting det påfølgende året. Revmatismesykehusets første pasient tas imot 15. september 1938.

I 1939 begynte krigen i Europa, og krisearbeidet gjør seg igjen gjeldende for foreningen. Nødhjelpskurs ble startet og beredskapsarbeid var sentralt. Krigen kom til Norge 9. april 1940 og det ble mer enn noen gang behov for ressursene og arbeidskraften Sanitetskvinnene bidro med. Arbeidet i krigsårene dreide seg i stor grad om å sikre tilstrekkelig ernæring til folket. I 1943 begynte foreningen med servering av mat til barn og barnefamilier, hvor det ble delt ut blant annet tran, frukt og grønt ved kontrollstasjonene. Ved krigens slutt gjennomgikk foreningen en omstilling til fredens og gjenoppbyggingens oppgaver. Noe av det første som ble igangsatt var hjelpearbeid til Finnmark. Oslo Sanitetsforening hadde som ledd i dette hjelpearbeidet lånt ut sitt barnehjem, «Maria Dehlis Minde» til skoleinternat for evakuerte Finnmarksbarn.

Oslo Sanitetsforening feiret i 1946 sitt 50-årsjubileum, og så tilbake på hva foreningen hadde bidratt med av oppgaver, utvikling og resultater med glede. Oslo Sanitetsforening/Oslo Krets hadde frem til da bestått av følgende områder: Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. Fra dette året dannes det egne kretser i fylkene og Oslo Krets sammen med flere andre lokalforeninger dekker Oslo by.

Det ble i 1962 inngått en avtale mellom Staten ved Sosialdepartementet og OSF som innebar at Revmatismesykehuset (OSR) fortsatt skulle drives og eies av OSF som stiller sykehuset til disposisjon som «Universitetsklinikk». Til gjengjeld dekkes lønninger til leger og avdelingsleder for fysioterapeutene i sin helhet av Staten over Rikshospitalets budsjett. I 1973 ble det nye Revmatismesykehuset offisielt åpnet, og det spøker etter hvert for OSRs fremtid. Administrasjonssjef Eva Revlem ble i 1993 tilsatt som øverste ansvarlig leder for OSR fram til overflytting til nytt Rikshospital på Gaustadjordet 1997/1998. Oslo Sanitetsforening markerer i 1996 sitt 100-årsjubileum sammen med N.K.S.

Home-Start Familiekontakten starter som et treårig prosjekt i 2002. I 2007 starter OSF «Kvinneprat på Tvers», et inkluderingsprogram for innvandrerkvinner. Fremover satses det stadig på prosjekter rettet mot unge kvinner. I 2012 ble Sisterhood OSF startet som et forebyggende tiltak som følger en fast gruppe ungdsomsskolejenter gjennom et skoleår. Satsningen utvides i 2013 med Café S, et lavterskeltilbud åpent for alle jenter på ungdomstrinnet. Det ble i 2014 kjøpt ny eiendom til OSF Brusetkollen AS. Oslo Sanitetsforening har samarbeidet med etater i Oslo kommune om å gi tilbud til barn i en sammenhengende periode fra 1920, og har spilt en betydelig rolle for barn og unge gjennom alle disse årene. Prosjektet «Hurra for helsa» ble startet i 2015 som et tiltak for å forebygge helseproblemer blant kvinner mellom 20-30 år.

For fem år siden, i 2016, ble foreningens 120-årsjubileum markert. Samme år ble prosjektet «Sanitetskvinnenes ressursvenner guider til ny giv». Prosjektet gir bistand til kvinner og menn som har vært i en voldelig relasjon og som ønsker å reetablere seg utenfor dette ved bistand fra en frivillig. Prosjektet fikk Sanitetskvinnenes nasjonale pris som årets prosjekt, og Justis- og beredskapsdepartementets samarbeids- og samordningspris for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Etter tre år, i 2019, blir «Sanitetskvinnenes Ressursvenner – guider til ny giv» en fast virksomhet i foreningen og omdøpes til «Ressursvenn». Arbeidet for kvinner, barn og familier har vært sentralt gjennom hele foreningens historie, og i 2020 ble familiestøtteprogrammet «Home-Start+» opprettet innenfor Home-Start Familiekontakten. Prosjektet er toårig, og er rettet mot familier med barn i alderen 6 – 16 år.

Det har vært 125 innholdsrike år. Vi ser frem til de neste 125!