OFS’s ansikt

Denne uken blir vi bedre kjent med Are Saastad.

Are er en aktiv kar med mange baller i luften, han har vært fagforeningsmann, og aktiv i flere aktuelle saker. Han er god med pennen og har skrevet flere bøker.

Hvem er du?

– Jeg er Oslo-gutt, 60 år og bor på Rodeløkka. Jeg er utdannet psykiatrisk hjelpepleier, og har også jobbet som mye annet, blant annet journalist. Gift, og med to ganske voksne gutter. Veldig hyggelig at de likevel var med på påskeferie til familiestedet på Vinstra!

Hva engasjerer deg og hvorfor?

– Det høres kanskje forslitt ut, men hater at folk blir urettferdig behandlet. Det er nok i stor grad raseri over urettferdighet som har drevet meg det meste av livet. Ikke slik å forstå at jeg går rundt og freser til daglig, men dette gir meg energi å jobbe hardt for positiv endring. Det hører med i bildet at jeg også har sett at det å engasjere seg gir resultater. Jeg er kanskje særlig stolt over å ha vært med på å redde Aker sykehus fra nedleggelse. Den seieren har også vist mange at det nytter å engasjerer seg mot dumskap og ufortjent makt. Så har jeg selvsagt ofte måttet gi meg – men det lærer man også av!

Are har vært med i styret i OSF siden 2012. Han arbeider som daglig leder for Reform – ressurssenter for menn, som er landets eneste likestillingssenter med hovedvekt på gutter og menns utfordringer.

Hva engasjerer deg i OSF?

– Jeg elsker frivilligheten som drivkraft i det norske samfunnet. Sanitetskvinnene har fått til utrolige ting, nettopp ved å stå sammen og gi av seg selv. For meg er Oslo Sanitetsforening et av de aller beste eksemplene på hvordan en frivillig basert virksomhet også kan kombineres med profesjonell faglighet med en utrolig dyktig stab av ansatte, der det til stadighet blomstrer av kreativitet. OSF er et laboratorium for nytenking, der også de beste av frivillighetens tradisjoner tas godt vare på.

Hvilke saker er spesielt viktige for deg?

– Jeg har engasjert meg for at flere menn bør bli med i N.K.S. Det har flere årsaker – først og fremst fordi menn bør støtte det flotte arbeidet som gjøres for kvinners helse og likestilling. Samtidig mener jeg nok at organisasjonen er for lite innstilt på å inkludere menn i organisasjonsarbeidet. Da jeg deltok som OSFs observatør på landsmøtet i høst, var jeg den eneste mannen i salen. Det er egentlig ganske flaut, siden menn har fulle medlemsrettigheter i organisasjonen, noe som for mange er en alt for godt bevart hemmelighet. Ut fra eget arbeid vet jeg jo også at de aller fleste kvinner syns det er bra å også ta menns problemer på alvor. En stor organisasjon som N.K.S. kunne med fordel har modernisert  seg på likestillingsfronten, både ved å inkludere arbeid med og for menn – men også ved å være mer aktive på å oppsøke felter der undertrykkelsen fortsatt er sterk, og der en stor og innflytelsesrik frivillig aktør kan gjøre en forskjell. Hvorfor jobber ikke N.K.S. for eksempel med fremmedhat og rasisme i eget land? Eller med skeives situasjon – det er selvsagt mange lesbiske i organisasjonen, som i dag sikkert føler seg ganske uteglemt. Eller hva med miljøkampen? Jeg mener N.K.S. har et stort og ubenyttet potensiale som vaktbikkje i et moderne Norge. Lær av Fredrikke Marie Qvam, sier jeg!

Hva ser du på som OSF`s viktigste oppgave?

– Jeg mener OSF skal stå for en god blanding av frivillige aktiviteter og profesjonelle prosjekter. Jeg syns miksen i dag stort sett er god. De frivillige har en viktig plass. Samtidig må vi ikke undervurdere viktigheten av administrasjon vi har i Solskinnsveien – det er dette som hever OSF til et profesjonelt nivå, i ordets beste forstand. Sisterhood, Home Start og Ressursvenner-prosjektet er meget gode eksempler på prosjekter som hjelper folk direkte. Jeg er ellers nylig blitt valgt til å sitte i styret for Brusetkollen. Jeg  ser veldig fram til å bidra der. Brusetkollen er en fantastisk god og veldrevet institusjon under OSF, rett og slett en viktig del av velferdsstaten.