Arrangement: Beredskap for trygge hjem
Beredskap er et høyaktuelt tema i en spent tid. Møt opp til vårt arrangement som belyser og gir opplæring i det du kan bidra med selv. Jernbanetorget ved Tigeren lørdag 5. november kl 12.00 – 15.00. 
Arkiv for måned: oktober, 2022
Workshop: Tryggere kvinner
Tryggere kvinner er et pågående prosjekt hvor vi skal utvikle et forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner. Sekretariatet trenger derfor innspill fra dere for å utforme tiltaket på best mulig måte. Rådgiver på voldsfeltet i N.K.S., Stine Torgersen, kommer på besøk i for å ha en workshop sammen med våre medlemmer.
Når: Torsdag den 27. oktober, kl. 17.00-20.30.
Hvor: Solskinnsveien 12.
Påmelding: Epost til pamelding@osf.no innen 25 oktober. Antall plasser er begrenset, så påmeldingen er bindene.
Workshopen varer i 3 timer. Det er ikke behov for forkunnskap om vold i nære relasjoner for å delta, vi ønsker innspill fra alle og enhver og vi legger opp til en sosial sammenkomst hvor vi jobber sammen om tematikken.
17.00-17.30: Matservering
17.30- 20.30: Workshop, 3 deler med pauser og snacks innimellom
Del 1: Introduksjon til tematikk, NKS arbeid på voldsfeltet og informasjon om prosjektet «Tryggere kvinner»
Del 2: Utforske problemstilling: Hvordan kan frivilligheten jobbe for å forebygge vold i nære relasjoner?
Del 3: Gruppeprosess – utvikling av ideer til tiltak
Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunns- og helseproblem som har alvorlige konsekvenser for utsatte. Man kan utsettes for vold uavhengig av kjønn, men det er kvinner som i all hovedsak utsettes for den grove og gjentakende volden, og for seksualisert vold. Vold i nære relasjoner er derfor en av vår tids største likestillingsutfordringer og en viktig sak for sanitetskvinnene. Vi håper du vil bidra med å utforme tiltak for å forebygge at flere kvinner utsettes!
Frivilligheten har aldri vært viktigere!
Året 2022 er Frivillighetens år og med denne temakvelden ønsker vi både å hylle og motivere alle frivillige. Uten dere/de hadde Norge vært et mindre varmt samfunn.
Eirik Mortensen som kommer til temakvelden holder foredraget «Frivilligheten har aldri vært viktigere» og forteller sin historie om hvordan han etter å ha overlevd Utøya i 2011 har brukt frivilligheten til å komme seg opp igjen. En sterk historie. Han oppfordrer også til prat og innspill fra salen. Vel møtt!
Det er mye med kvinnehelse som er tabu. Rynker burde ikke være en av dem.
– Det er så mye med kvinnehelse som er tabu.
Det utrykte Pia Tjelta i et intervju med Dagens Næringsliv i forbindelse med at hun og kjendisvenninne Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord skulle lansere den nå mye omtalte skjønnehetsklinikken Nomi Oslo. Med en ambisjonen om å skape «Nordens ledende klinikk innen estetisk medisin,» skal klinikken tilby blant annet fettreduksjon, rynke- og hormonbehandlinger. Satsingen har en investeringsramme på 40 millioner kroner.
Bruken av begrepet «kvinnehelse» i markedsføringen av skjønnhetsklinikken har møtt så sterk kritikk i artikler og kommentarfelt på sosiale medier, at venninnetrioen valgte å trekke seg fra prosjektet kun en uke etter lanseringen. Saken har satt fyr på debatten rundt kvinnehelse og tabubelagte sykdommer.
For det er mye med kvinnehelse som er tabu. Rynker burde ikke være en av dem.
Et raskt google søk viser at det florer av skjønnhetsklinikker som tilbyr kosmetiske behandlinger som botox-injeksjoner og fillers. Årlig omsetter skjønnhetsindustrien for mange hundre millioner kroner i året. I fjor stod botox-injeksjoner sto for 92 av dem.
Sanitetskvinnene har lenge vært en tydelig stemme i kampen mot skjønnhetstyranniet. Skjønnhetstyranniet representerer en viktig utfordring knyttet til jenter og kvinners helse og livskvalitet i dag. En undersøkelse om kroppspress blant ungdommer utført av Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, fant at 68 prosent av jentene og 52 prosent av guttene ønsket å endre på eget utseende.
Det er mye med kvinnehelse som er tabu. Alvorlige smerter under menstruasjon, komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel, overgangsalder, og sykdommer som endometriose, adenomyose, PCOS, PMMD, lipødem, bekkenleddsmerter og vulvalidelser er bare noen eksempler på helseutfordringer som rammer kun kvinner, som det snakkes alt for lite om.
Det er ikke vanskelig å forstå hvor mange har latt seg provosere av at estetiske behandlinger ment for å stoppe naturlige aldringsprosesser kobles med kvinnehelse. For mens kosmetiske behandlinger kun er et tastetrykk unna, opplever mange kvinner som har akutt behov for behandling av alvorlige kvinnesykdommer å måtte vente i årevis for å få hjelp. Det er et skrikende behov flere behandlingssentre for en rekke ulike kvinnesykdommer.
«Deilig med lille 40 mill. til denne typen kvinnehelse», kommenterte Endometrioseforeningen på Instagram. «Absolutt tabu med rynker og aldring, hilsen gjengen som blør gjennom nattbind og må vente i over et halvt år på ledig time hos gyn.»
En kvart million kvinner har ventet på behandling for endometriose og adenomyose i årevis. De som rammes har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på hele syv år. Dette er kvinner med alvorlige smerter under menstruasjon, store blødninger, kroniske magesmerter, depresjon og vansker med å bli gravid. Samfunnskostnadene er estimert til rundt 13 milliarder kroner i året.
Vi vet at kvinner lever lengre enn menn, men at kvinner opplever mer sykdom. Kvinner har dessuten mer kroniske lidelser og er overrepresenterte i statistikken over langtidssykemeldte og uføre.
I tillegg viser en ny rapport om kvinners liv og helse de siste 20 årene publisert av SSB i slutten av september at kvinner må forvente å yte mer omsorgsarbeid til både sine partner og sine eldre etter hvert som antallet eldre øker, flere bor hjemme lenger, og antallet ansatte i omsorgssektoren synker.
Fortsatt ingen satsning på kvinnehelseforskning i statsbudsjettet
Vi vet fortsatt for lite om kvinnehelse. Kvinner går i årevis med store smerter uten diagnose eller behandling fordi vi ikke har nok kunnskap. Mange hadde håpet å se en tydelig satsning på kvinnehelseforskning i årets budsjett. Statsbudsjettet for 2023 hadde mange gode ord om kvinnehelse, men dessverre så vi få konkrete tiltak. N.K.S har bedt om at 100 millioner i friske midler som øremerkes til et eget kvinnehelseforskningsprogram i Norges Forskningsråd, men disse midlene er ikke å finne i årets budsjett.
Å fremme kvinners helse og rettigheter har alltid vært en av Sanitetskvinnenes kjernesaker, og det er godt å se at viktigheten av en større satsing på kvinnehelse nå har blitt en større del av den offentlige debatten.
La oss bare huske på at skjønnehetstyranni ≠ kvinnehelse.
Små grep redder liv!
Små grep redder liv er N.K.S sitt hovedbudskap for 2022.
Sanitetskvinnene hadde på et tidspunkt 1000 helseinstitusjoner.
Norske Kvinners Sanitetsforening startet som en beredskapsorganisasjon i 1896. Det var fare for krig med Sverige, og flittige sanitetskvinner satt i gang å sy sanitetsmateriell. Det ble heldigvis ikke krig, men en organisasjon som skulle bli en bauta i norsk velferdsbygging, så dagens lys.
I 2020 ble rollen som beredskapsorganisasjon nok en gang aktualisert i forbindelse med koronapandemien. Sanitetskvinnene vant den nasjonale Frivillighetsprisen 2021 for innsatsen i den lokale vaksinasjonen, hvor Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper bidro i gjennomføringen av vaksineringen mot Covid-19 i nærmere hundre kommuner, og de frivillige la ned nærmere 200 000 frivillige timer og avlastet helsepersonell slik at vaksineringen kunne skje så effektivt som mulig. I naturkatastrofer som ved raset i Gjerdrum, sørget Sanitetskvinner for at hjelpemannskapet kan gjøre jobben sin. Våre frivillige gir informasjon om førstehjelp og forebygger slik at vi er best mulig rustet. Våre omsorgsberedskapsgrupper har samarbeidsavtale med kommunen for å sikre rask respons og god koordinering.
Gjennom historien har Sanitetskvinnene vist at de er villig til å stå sammen til det beste for lokalsamfunnet i kriser som ulykker, naturkatastrofer og pandemier. Vi vet hvor viktig det er å være forberedt og reagere raskt. Derfor er N.K.S sitt hovedbudskap for 2022: Små grep redder liv!
Lørdag 5. november planlegger Sanitetskvinnene i Oslo et større arrangement i sentrum fra 12.00-15.00.
Hensikten med arrangementet er å belyse N.K.S sitt hovedbudskap for 2022: Små grep redder liv!
Vi ønsker et stort oppmøte av frivillige fra alle lokallagene som skal gå i gule vester og skal delta med informasjon om hva vi i N.K.S gjør og verve medlemmer- i november er det gratis medlemskap ut året.
Denne dagen ønsker Sanitetsforeningene å synliggjøre 3 viktige områder med egne stands/bord:
- Førstehjelp/Hjerte – her vil Pernille Næss delta med Anne dukke og vise Hjerte-Lungeredning- i tillegg vil vi fra lokallagene stille med mange små rød hjerter som publikum kan få prøve seg på. Litt førstehjelp og informasjon om hjertestarter.
- Brannsikkerhet – innhold – brannvarslere, brannapparater og enkle produkter til å ha hjemme- her jobber vi med å få med oss en person fra brannvesenet i Oslo i tillegg til oss selv.
- Egenberedskap– hva bør hver husstand ha hjemme i tilfelle en nødsituasjon som kan være naturkatastrofe som flom, strømstans, skred e.lign. Her skal vi ha med oss utstyr som kommunen foreslår hver husstand skal ha hjemme som egenberedskap. Skal også prøve å lage enkle aktiviteter med litt konkurranse/ utfordringer for publikum med utdeling av små giveaways.
Ta kontakt med oss i administrasjonen på oslo.sanitetsforening@osf.no hvis du ønsker å delta!
I Oslo Sanitetsforening tar vi beredskap og brannsikkerhet på alvor.
Derfor har vi denne uken hatt besøk av Mathias fra Trygg Kurs, som har lært oss om forebyggende brannvern og brannslukking.
Forebyggende brannvern handler om å skape bevissthet rundt hva som forårsaker brann, og hvilke tiltak som kan gjøres for å unngå at det oppstår brann. Visste du for eksempel av halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger uten fungerende røykvarsling? I Norge er 500.000 brannvarslere modne for utskiftning hvert år, og en halv million nordmenn sover hver natt uten fungerende røykvarsler (www.brennaktuelt.no).
Fire enkle ting å huske på:
Kultursensitivitet i frivillig arbeid
Familiene i Home-Start Familiekontakten og deltakerne i Ressursvenn består begge av en mangfoldig gruppe mennesker. Å ha en flerkulturell forståelse og kunnskap omkring det at vi mennesker tenker og handler ulikt på bakgrunn av ulik kultur og livserfaring, er nyttig å ha med seg inn når våre frivillige skal skape trygge og velfungerende relasjoner med de menneskene de møter. Forrige torsdag hadde vi derfor gleden av å ha besøk av psykolog Cecilie Kolflaath Larsen, som holdt kurs om kultursensitivitet for nye frivillige i HomeStart-Familiekontakten og Ressursvenn.
Psykolog Cecilie Kolflaath Larsen holdt kurs om kultursensitivitet for frivillige in Ressursvenn og Home-Start Familiekontakten.
Det kan være lett å vurdere andre med egen kultur som målestokk. Kultursensitivitet handler om å ha en åpen og nysgjerrig tilnærming til hvordan ulike kulturelle faktorer kan påvirke blant annet kommunikasjonsstiler og omsorgsmodeller. Cecilie tok oss med gjennom mange spennende og lærerike historier, viste oss hvor mye kulturen vi er vokst opp i påvirker måten vi kommuniserer på. Spennende og morsomt å utforske forskjellige kommunikasjonsstiler, og bli bevist på forskjellene som finnes i ulike kulturer.
Vi takker Cecilie for et lærerikt og meningsfullt foredrag. Kursdeltakere var veldig fornøyde, og går nå inn i sine koblinger med en større kulturforståelse.