as

Velkommen til en musikalsk aften! Kansellert!

Astrid Ekern er en sanger og låtskriver fra Biristrand. Med sine tekster forteller hun historier om livets ulike sider, med en nerve og ærlighet i stemmen som treffer dypt og hardt. I 2017 slapp hun debutalbumet «Let’s Call It A Day» sammen med sitt band.

På musikkaften i Solskinnsveien vil dere få høre en blanding av Astrids egne låter, samt noen lånte for anledningen.

Åpent for alle våre medlemmer og våre kjære frivillige. Velkommen til oss torsdag 9. mai fra kl.18.00 – kl.20.00

Det vil bli servert ost & kjeks. Påmelding innen 2. mai til pamelding@osf.no

 

Dessverre er denne aften kansellert grunnet for få påmeldte.

Marius Naess

Kommunikasjonskoden – slik får du til det du vil!

Grunnet endringer har vi fått ny foredragsholder til dette temaet, han heter Marius Næss og er en meget kjent  og dyktig foredragsholder og skuespiller.

Marius kommer til oss i Solskinnsveien torsdag 7. mars kl.17.30 – velkommen skal DU være!

Gratis inngang for medlemmer og frivillige registrert hos oss. Kr. 100 for ikke-medlem.
Påmelding til maria.nordal@osf.no eller på tlf. 23 22 21 13.

Dette er i forbindelse med Home-Start kurset vi holder, men denne kvelden er åpen for alle!

Malek Maria nese mot nese

Nytt år med nye forsetter

Vil du hjelpe oss? Vi trenger frivillige!

Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken.

Ideen bak Home-Start er at familien har behov for en likeverdig person, som selv har foreldreerfaring, og som kan dele gleder og sorger med familien. Familiekontaktene er voksne som enten har foreldreerfaring eller annen erfaring med barn. De har ulik alder og bakgrunn, noe som gjør at Home-Start Familiekontakten kan møte behovene til mange ulike familier.

Familiekontaktens oppgave;

Familiekontaktens oppgave er å være en støtte for familier som ønsker hjelp fra oss. I Home-Start Familiekontakten (HSF) møter vi mange familier, og de har alle ulike behov. Å være familiekontakt kan innebære lek og aktivitet med barn, avlastning for foreldre, være en støtte for foreldre og et lyspunkt i familiens hverdag. Koordinator vil legge til rette for at du får oppgaver du ønsker og trives med. En familiekontakt følger kun en familie i hvert oppdrag, og besøker én gang i uka, 2-4 timer i ca. et halvt år.

Vi søker etter frivillige som:
– Har foreldreerfaring eller annen relevant erfaring med barn og familier
– Har tid til ukentlige besøk
– Er ansvarsbevisst, lyttende og omsorgsfull
– Er over 20 år
– Personlig egnethet vektlegges

Prosessen for å bli frivillig hos oss:
• Registrere deg som frivillig i skjemaet under
• Samtale med koordinator hjemme hos deg
• Levere politiattest
• Delta på et forberedelseskurs over flere timer

Informasjon om forberedelseskurset

Du får et forberedelseskurs over flere timer, god oppfølging og veiledning så lenge du er familiekontakt.

Kurset inneholder både foredrag og refleksjonsoppgaver om ulike tema. Kursene ledes av koordinatorene i avdelingen.

Temaer på kurset er bl.a.:
– Informasjon om Home-Start Familiekontakten og rollen som familiekontakt
– Verdier og holdninger
– Hjemmebesøk
– Taushetsplikt
– Oppvekst, barn og foreldrerollen
– Kommunikasjon i en støttende relasjon
– Engasjement og grenser som frivillig
– Inkluderingsarbeid
– Kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse i familier

I perioden du er familiekontakt vil du få oppfølgning fra koordinator, og få tilbud om sosiale og faglige samlinger.

Kursoppstart er torsdag 24. januar kl.17.30-20.30 påmelding til maria.nordal@osf.no

IMG 5396

JULETREFEST

Velkommen til juletrefest torsdag 10. januar i Solskinnsveien 12.

Det vil bli servert mat og drikke, vi går rundt juletreet og leser et koselig eventyr. En overraskelse blir det også.

Påmelding innen 7. januar til oslo.sanitetsforening@osf.no eller på tlf. 23 22 21 10.

Rød knapp med justisministeren web size

Rød knapp-kampanjen Stopp vold mot kvinner!

I dag har sanitetskvinnene med justisminister Tor Mikkel Wara delt ut røde knapper på Nationaltheatret. Mange hundre tusen nordmenn bærer den røde knappen som et symbol på at arbeid mot vold mot kvinner er viktig. Vi håper du også gjør det.

Norske Kvinners Sanitetsforening tok i 2012 initiativ til en aksjon for at bekjempelse av vold mot kvinner skal settes høyt på den politiske agenda. Med oss på laget inviterte vi flere organisasjoner fra det sivile samfunn. Med ulike utgangspunkt samlet vi oss bak et felles mål: å mobilisere til et folkekrav om nulltoleranse for vold mot kvinner.

Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBR og NTNU i 2005. Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt, og 20 prosent voldtektsforsøk. I 2014 kom den andre omfangs undersøkelsen på vold og voldtekt i Norge utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Denne viser at like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd) (NKVTS 2014). Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). 2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner. Samme undersøkelse viser at forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var 9,4 prosent hos kvinner og 1,1 prosent hos menn. Halvparten (49 prosent) av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år. Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling i den første tida etterpå (11 prosent). Nesten en tredjedel (29 prosent) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Mange utsettes for flere typer overgrep i barndom. Utsatte unge bærer med seg stor forhøyet risiko videre i livet. Menn og kvinner like utsatt for partnervold, men kvinner utsettes for den alvorligste og langvarige volden. Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.

Politiets statistikk

Mishandling i nære relasjoner

Tall fra politiets rapport om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling (STRASAK) viser at det i 2017 ble registrert 3 729  anmeldelser totalt for mishandling i nære relasjoner. Antallet anmeldelser for mishandling i nære relasjoner økte med 8,1 % fra 2016 til 2017, en økning på 279 anmeldelser.

Økningen skyldes formentlig en avdekking av mørketall og ikke en reel økning, og er derfor en ønsket utvikling. Det har vært økt oppmerksomhet mot mishandling i nære relasjoner. Den økte oppmerksomheten kan ha bidratt til at flere ønsker å anmelde mishandlingen.

Hoveddelen av anmeldelsene omfatter mishandling med kropps-krenkelse. I 2017 utgjorde disse 89 prosent av anmeldelsene innen lovbruddskategorien mishandling i nære relasjoner (3 315 av 3 729). Mishandling med kropps-krenkelse økte med 8,4 prosent fra 2016 til 2017 (3 057 til 3 315 anmeldelser). Antallet anmeldelser for mishandling uten kropps-krenkelse steg kun minimalt fra 2016 til 2017 (393 til 414 anmeldelser).

Kilde: STRASAK(2017):Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017

Hjelp oss, bær den røde knappen. Volden må stoppes!

Amina 1

INCEST skal ikke ties i hjel, men snakkes i hjel.

Onsdag den 12. september hadde vi besøk av Amina Benattou fra Støttesenteret mot Incest Oslo.
Amina har arbeidet for SMIO i 12 år som seniorkonsulent.

Incest er et vondt, tøft og grusomt tema, det er vanskelig å snakke om det, men det er viktig at vi tør å snakke om det, kanskje fler tør å stå frem og få den hjelpen de trenger.
Vi i Oslo sanitetsforening er meget takknemlig for at Amina tok seg tid til å opplyse oss om omfanget av Incest i Norge og fortelle oss hva vi som medmennesker kan gjøre om vi kjenner noen eller hører om noen som blir eller har blitt utsatt for incest.

Nedenfor finner dere statistikk hentet fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Tallene er skremmende høye og målet vårt må bli å få ned tallene og få en nulltoleranse for dette.

Forekomst av seksuelle overgrep mot barn

Voldtekt:
5% av norske kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt før fylte 18 år.
1% av norske menn rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt før de er fylt 18 år.

Andre seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser mot barn:
12% av norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for andre seksuelle overgrep før fylte 18 år.
5% av menn oppgir å ha blitt utsatt for andre seksuelle overgrep før fylte 18 år.

Dette omfatter uønsket seksuell kontakt i situasjoner der personen ikke kunne samtykke eller ikke kunne stoppe det som skjedde, tvunget beføling ved bruk av makt eller trusler om å skade, press til seksuelle handlinger eller andre former for seksuelle krenkelser. Uønsket seksuell kontakt omfatter et stort spenn av typer overgrep som av forskere beskrives som mild krenkelse, seksuell trakassering eller seksuell vold. I løpet av ungdomstiden vil mange, spesielt jenter, oppleve uønsket seksuell beføling.
30% av seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge. Om lag halvparten av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første overgrep som barn eller tenåring.

Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende handlinger som voksne.

Rundt 98% av seksuelle overgrep mot jenter under 18 år begås av menn. Blant de som begår seksuelle overgrep mot gutter, er det også flest menn.
Rundt 17% av seksuelle overgrep mot gutter under 18 år begås av en kvinnelig overgriper alene.
17,5 år er gjennomsnittstiden det tar for en person utsatt for seksuelle overgrep i barndommen å fortelle om overgrepene.

En av tre av de som hadde blitt utsatt for voldtekt før de fylte 18 år, rapporterte også å bli utsatt for voldtekt som voksen. Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne. For kvinner er det en sterkere sammenheng mellom å ha vært utsatt for ulike typer vold i barndommen, og å bli utsatt for seksuelle overgrep. Forekomsten av seksuelle overgrep er høyere blant voldsutsatte jenter.

En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen, og menn forteller i mindre grad enn kvinner om dette. Seksuelle overgrep mot barn og unge blir som regel ikke anmeldt. Det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på det som har foregått, og derfor er det i mange tilfeller nødvendig at de får direkte spørsmål fra voksne for at de skal klare å fortelle om overgrepene. Det kan være spesielt vanskelig for gutter å fortelle om slike overgrep.