Arkiv for kategori: Home-Start Familiekontakten

Onsdag den 12. september hadde vi besøk av Amina Benattou fra Støttesenteret mot Incest Oslo.
Amina har arbeidet for SMIO i 12 år som seniorkonsulent.

Incest er et vondt, tøft og grusomt tema, det er vanskelig å snakke om det, men det er viktig at vi tør å snakke om det, kanskje fler tør å stå frem og få den hjelpen de trenger.
Vi i Oslo sanitetsforening er meget takknemlig for at Amina tok seg tid til å opplyse oss om omfanget av Incest i Norge og fortelle oss hva vi som medmennesker kan gjøre om vi kjenner noen eller hører om noen som blir eller har blitt utsatt for incest.

Nedenfor finner dere statistikk hentet fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Tallene er skremmende høye og målet vårt må bli å få ned tallene og få en nulltoleranse for dette.

Forekomst av seksuelle overgrep mot barn

Voldtekt:
5% av norske kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt før fylte 18 år.
1% av norske menn rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt før de er fylt 18 år.

Andre seksuelle overgrep og seksuelle krenkelser mot barn:
12% av norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for andre seksuelle overgrep før fylte 18 år.
5% av menn oppgir å ha blitt utsatt for andre seksuelle overgrep før fylte 18 år.

Dette omfatter uønsket seksuell kontakt i situasjoner der personen ikke kunne samtykke eller ikke kunne stoppe det som skjedde, tvunget beføling ved bruk av makt eller trusler om å skade, press til seksuelle handlinger eller andre former for seksuelle krenkelser. Uønsket seksuell kontakt omfatter et stort spenn av typer overgrep som av forskere beskrives som mild krenkelse, seksuell trakassering eller seksuell vold. I løpet av ungdomstiden vil mange, spesielt jenter, oppleve uønsket seksuell beføling.
30% av seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge. Om lag halvparten av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første overgrep som barn eller tenåring.

Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende handlinger som voksne.

Rundt 98% av seksuelle overgrep mot jenter under 18 år begås av menn. Blant de som begår seksuelle overgrep mot gutter, er det også flest menn.
Rundt 17% av seksuelle overgrep mot gutter under 18 år begås av en kvinnelig overgriper alene.
17,5 år er gjennomsnittstiden det tar for en person utsatt for seksuelle overgrep i barndommen å fortelle om overgrepene.

En av tre av de som hadde blitt utsatt for voldtekt før de fylte 18 år, rapporterte også å bli utsatt for voldtekt som voksen. Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne. For kvinner er det en sterkere sammenheng mellom å ha vært utsatt for ulike typer vold i barndommen, og å bli utsatt for seksuelle overgrep. Forekomsten av seksuelle overgrep er høyere blant voldsutsatte jenter.

En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen, og menn forteller i mindre grad enn kvinner om dette. Seksuelle overgrep mot barn og unge blir som regel ikke anmeldt. Det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på det som har foregått, og derfor er det i mange tilfeller nødvendig at de får direkte spørsmål fra voksne for at de skal klare å fortelle om overgrepene. Det kan være spesielt vanskelig for gutter å fortelle om slike overgrep.

Vår kjære, gode og dyktige Wenche jobber sine siste måneder som nasjonal koordinator før hun går over i en ny epoke i livet.

På vegne av alle koordinatorene i landet kan vi si at det blir et tomrom for oss. Wenche er en meget likenes dame det er lett å bli glad i. Nedenfor kan dere lese et lite intervju vi har gjort med Wenche før hun slutter.

Wenche har jobbet som nasjonal koordinator siden 2000.

Hva har vært de største endringene under disse årene?

Det er at kommunene er mer og mer åpne for det støttende frivillige familieprogrammet, møter ikke motgang som jeg gjorde i starten.  Da var det mange reaksjoner, skepsis og lite interesse og forståelse fordi vi brukte frivillige og ikke fagfolk. HSF består jo også av det mange kaller fagfolk, som vi kaller koordinatorer, men de som utfører støtten hver uke i hjemmet er jo familiekontakter og de er frivillige.

Hvilke tanker har du om å slutte etter alle disse årene?

Det er en tid for alt. 67 års alder er en veldig riktig pensjonstid i Norge. Jeg har planlagt og tenkt et år på det å gå av og nå føles det riktig.

Hva har gjort deg mest stolt?

Åh det er mye, men det at vi har blitt et anerkjent familiestøtteprogram både i departementet og direktoratet samt blant fagfolk som jobber med barn og familier det gjør meg stolt.

Hva gleder du deg mest til å gjøre nå som du blir pensjonist?

Her har jeg ikke noe svar – jeg er god til å leve i det jeg er i. Jeg gleder meg ikke til å slutte å jobbe, men det er slik det er, 67 år da blir man pensjonist.

Hva kommer du til å savne med jobben?

Kommer til å savne alle de fantastiske koordinatorene og kontakten med familiekontaktene. Det har også vært meget spennende, lærerikt og interessant å være i kontakt med politikere og byråkrater.

Hva skal du bruke de siste månedene i HS på?

Den siste tiden skal jeg kose meg med mine arbeidsoppgaver og de flotte ansatte på kontoret, vi skal på samling alle koordinatorene i Norge i september og det gleder jeg meg veldig til. Jeg skal nyte den siste tiden, jeg skal blant annet være med på noen kurs for nye familiekontakter.

Råd og tips på veien til oss koordinatorer:

Fortsett som dere gjør. Jeg synes dere er dyktige i relasjoner til andre, fortsett å se hvert enkelt menneske som unikt og lag magiske hverdagsøyeblikk.

Jobb og tenk i Margaret Harrison ånd, bruk humor, vær respektfulle og vær et godt og varmt medmenneske.