Tirsdag 14 mars inviterte Sanitetskvinnene inn til lansering av en ny opplæringspakke som omhandler vold i nære relasjoner. Opplæringspakken har fått navnet ‘Trygg sammen – familieliv uten vold’ og er særlig tilpasset innbyggere med begrensede norskkunnskaper. Helsestasjoner, voksenopplæringen og andre aktuelle aktører ble invitert for å lære mer om denne.
Vi ser at kvinner og barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på voldsstatistikken og av ulike grunner har høy terskel for å oppsøke hjelp. Målet med opplæringspakken er å forebygge vold i nære relasjoner og å gi frivillige et enkelt informasjonsmateriell som kan formidles til målgruppen.
Innledningsvis kunne generalsekretær i NKS Malin Stensønes presentere tall og funn som nylig er blitt avdekket. NOU (offisiell utredning) gir oss dokumentasjon på kvinnehelse, også kalt ‘Den store forskjellen’. Denne dokumentasjonen bekrefter og slår fast det Sanitetskvinnene har kjempet og sagt i årrekker, nemlig at kvinnehelse må settes på dagsordenen.
Generalsekretær i NKS snakker om viktigheten med å sette kvinnehelse på agenda
Det er skremmende tall som kommer frem; 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for alvorlige fysisk vold fra partner sammenliknet med 3 % av mennene.
I samme tid som disse tallene blir avdekket kommer også FN med kritikk av Norge. Kritikken går ut på hvordan politiet nedprioriterer vold av kvinner og at ressurser knyttet til vold er nedprioritert.
Og disse tallene legger til grunn for hvorfor en slik opplæringspakke og bevisstgjøring av vold i nære relasjoner er viktig. Den største voldsutfordringen i Norge er vold mot kvinner. Sanitetskvinnene ønsker en offentlig samtale om dette på lik linje som annet, og det er et stort ansvar for oss.
«Trygg sammen – familieliv uten vold»:
Under temaet vold er det mange vanskelige begreper og derfor er hele opplæringspakken som nevnt lagt opp i et enkelt språk med deskriptive bilder. Modulen er blitt til gjennom blant annet fokusgrupper, fagsamlinger og innspill av erfarne frivillige. Opplæringspakken består av en flippover (voldsmodul), et veiledningshefte og informasjonsark.
Deltaker vil sammen med veileder bli stilt spørsmål, og formålet er å skape en diskusjon om å definere vold og hvordan det er å leve i vold. Som følge av at dette er en samtale som kan være sår, kan det oppstå sterke reaksjoner. I veiledningsheftet vil det derfor være informasjon til veileder om hvordan man kan håndtere en slik situasjon.
Voldsmodulen er en samtalebasert opplæring og delt inn i fire deler:
1. Hva er vold?
2. Hvem kan hjelpe?
3. Hvordan er det å leve med vold?
4. Hvordan kan du hjelpe?
Det følger også med et ark deltakeren kan ta med seg hjem, og på arket vil det være viktig informasjon og kontaktinformasjon til relevante hjelpeinstanser.
Viktige aktører tilstede
Tilstede på lanseringen var det mange aktuelle bedrifter, organisasjoner og institusjoner. Helsestasjoner fra ulike bydeler, voksenopplæringen, Sikhtempelet og Kaisaru for å nevne noen. I tillegg var det også viktig å få et perspektiv fra frivillige.
Anne Lindboe, ordførerkandidat, var også invitert for å sørge for at dette blir hørt og dagsaktuelt for politikere også.
-Vold er den største folkeutfordringen vi har. Det er ikke bare et justisproblem, men også et helseproblem, kunne hun fortelle med engasjement.
Hun kunne også fortelle oss om at bønnen om å få kvinnehelse mer på agenda er hørt blant politikerne, og at det vil være et fokusområde fremover.
Fra venstre; Ressurvenn koordinator Guro Dragset, Seniorrådgiver vold mot kvinner Eli Beenfeldt, Daglig leder i OSF Goke Bressers og Anne Lindboe
Frivillige med lang fartstid i Oslo Sanitetsforening var også invitert og kunne dele om sine erfaringer i møte med kvinner som er voldsutsatt. De spiller en sentral rolle i arbeidet vårt for utsatte grupper. Og med bakgrunn i deres erfaringer kunne vi høre om at mange som har vært rammet av vold i nære relasjoner blir handlingsrammet av triggere. Voldsutsatte opplever at hverdagen blir preget av det og at det noen ganger fører til skam og depresjon. Til tross for at det er mange steder å oppsøke hjelp, kunne de frivillige også bekrefte at de voldsutsatte ikke alltid benytter seg av tilbudene. Noen stoler rett og slett ikke på at de vil få hjelp, og for mange er det også preget av språk og misforståelser som kan oppstå ved å oppsøke hjelp.
Som frivillig er man ment til å være et tilskudd til offentligheten, og ikke en erstatning. Selv om det av og til ikke føles på den måten. Slik skal det ikke føles for hverken de frivillige eller organisasjoner. Derfor er det viktig at politikere bevilger penger slik at tilbudene for utsatte, som vold består og blir styrket.
Sanitetskvinnenes innsats på voldsfeltet
Seniorrådgiver i vold mot kvinner Eli Beenfeldt kunne vise til rapporter om at oppfølgingen voldsutsatte får etter krisesenter ikke er godt nok, og at mange returnerer til voldsutøver.
Hun kunne også fortelle om en rekke tiltak som sanitetskvinnene har igangssatt med bakgrunn for å jobbe for et tryggere samfunn, og et samfunn som ivaretar kvinnehelse i all forstand:
- Ressursvenn, et tiltak i samarbeid med krisesenter
- Kurs om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
- Tryggere kvinner, et prosjekt som er høyst aktuelle og som det jobbes med nå. Tilbudet er særlig rettet mot voksne kvinner
- Alliansen Rød-knapp: ‘Stopp vold mot kvinner’, som ble lansert 2013 for å sette vold mot kvinner på agendaen.
- Kontinuerlig politisk påvirkningsarbeid
‘Trygg sammen’ er en opplæringspakke. Det begynte med trafikksikkerhet, brannsikkerhet og førstehjelp. Opplæringspakken begynte i 2018, og hensikten var å samle livsviktig informasjon for minoritetskvinner med begrensede norskkunskaper. Og etterhvert som flere samarbeidspartnere kom på banen, så man også behovet for at opplæringspakken utvidet seg.
Ved interesse kan man henvende seg til seniorrådgiver Vold mot kvinner Eli Beenfeldt. Eli kan nås ved mailadresse eli.beenfeldt@sanitetskvinnene.no.
