Studiebesøk fra Slovenia

Slovenian Hospice Society tok en studietur til Norge for å lære og utveksle erfaringer om frivilligheten. I den anledning tok de kontakt med Oslo Sanitetsforening, og ville ta turen til Solskinnsveien 12. Vi tok de gladelig imot og fikk et nytt perspektiv på hvordan frivilligheten kan være med å berøre ulike samfunnsgrupper positivt. 

Slovenian Hospice Society er en uavhengig humanitær organisasjon som ble etablert i 1995. Og de tar stolthet i å være den eneste aktive frivillige organisasjon som jobber innen død og sorg, i tillegg til alle tilbudene de tilbyr er gratis. Vi fikk bli kjent med organisasjonen og ble presentert for det viktige arbeidet de gjør for mennesker i terminalfasen. Som et ledd i arbeidet for å spre kunnskap om død og sorg, jobber de også for mennesker som er kronisk syke, døende og deres pårørende og etterlatte. Arbeidet deres omfatter både voksne og barn.

Døden er et stigmatisert tema, både i Slovenia og Norge. Og det var derfor interessant å lære om ulike metoder Slovenian Hospice Society brukte gjennom aktiviteter rettet mot de forskjellige målgruppene for å mildne og ufarliggjøre budskapet til særlig barn og etterlatte. Kunnskap er noe de vektlegger i en slik prosess.

 

Gode samtaler om viktigheten av frivilligheten

Under besøket hadde vi en lang og god samtale om hvor viktig frivilligheten er, og hvor avhengig begge våre arbeid er av nettopp det.

De frivillige er kjernen i Slovenian Hospice Society gjennom alle deres programmer. Det er de frivillige som møter de syke, døende, pårørende og etterlatte gjennom samtalegrupper, sommerleir og dagsentre. For Oslo Sanitetsforening er det likt, det er våre frivillige som holder liv i tilbud og aktiviteter vi har. Enten det er Onsdagstreffen der kvinner møtes for å utvide sine nettverk, om det er på Kløvertur hvor kvinner og menn utforsker ulike deler av byen eller gjennom Home-Start der den frivillige gir støtte og avlastning til familier som møter ulike utfordringer.

Det var stor interesse og engasjement fra begge parter. Gjennom samtalen ble det ivrig delt erfaringer og spørsmål rundt hvordan motivere de frivillige. Besøket vårt uttrykte også stor begeistring over huset vi er så heldige å ha. Vi kunne stolt dele at huset vårt er åpent for alle, og at vi inviterer inn til faste treff gjennom ulike aktiviteter; Åpent treff for flyktninger på mandager, Språkvenn på tirsdager, Onsdagstreffen, Strikkegruppe som både er for flytninger og en strikkegruppe som donerer strikketøy til premature på Intensivavdelingen på Ullevål Sykehuse for å nevne noen.

Til tross for ulikhet i arbeid og målgruppe, kunne vi konkludere med at vi hadde mye å lære om hverandre. I sentrum står det mennesker. Til felles har vi som mål å jobbe med og for mennesker.