Veiviser til velferdssamfunnet
Da det hele startet
26. februar 1896 så Norges største kvinneorganisasjon dagens lys, takket være modige Fredrikke Marie Qvam. Qvam var en kvinne som så at Norge trengte en sterk kvinneorganisasjon, som kunne bistå samfunnet med de utfordringer Norge sto ovenfor. Da Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet møttes mange kvinner i Kristiania for å danne en uavhengig, norsk kvinneforening. Deres formål var først og fremst å skaffe sanitetsmateriell til bruk i krig så vel som i ulykkestilfeller i fred, samt å lære opp kvinner i førstehjelp. Hundre kvinner tegnet seg som medlemmer på det første møtet. Deretter ble det sakte men sikkert dannet lokalforeninger rundt om i landet. Som landets eldste sanitetsforening står Oslo Sanitetsforening, derav navnet Oslo. Det er imidlertid ni andre lokalforeninger i Oslo by.
I en tid der kvinner hadde få eller ingen muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen, ble Fredrikke Marie Qvam en en av de fremste forkjemperne for kvinners rettigheter.
Utdannet 7000 sykepleiere
N.K.S. sitt arbeid ble starten på en velferdsstat, som ennå ikke var oppfunnet. Det første slaget sto om å bekjempe tuberkulosen. Sanitetskvinnene bygget landets første revmatismesykehus, og hadde på et tidspunkt 1000 helseinstitusjoner.
Urolige tider, tuberkulose og lav kunnskap om helse og hygiene utløste behovet for profesjonelle helsearbeidere. N.K.S. hadde da som formål «at utdanne vernepliktige sykepleiersker – at utbrede praktisk kundskap om almindelig helsepleie – og at virke for god organisert sykepleie i by og bygd». Til sammen er det utdannet 7000 sykepleiere i Sanitetskvinnenes regi.
Det norske velferdssamfunn er bygget på frivillig innsats, og Sanitetskvinnene er en betydelig del av Norgeshistorien gjennom de siste 120 år.
Modig og nytenkende
Penger må til for å finansiere N.K.S sine prosjekter, og Sanitetskvinnene har mange kreative ideer om hvordan de kan samle inn penger. Det lages og selges julemerker, julelysestaker, landsutlodning og maiblomster i fleng. Julemerkene selges over hele verden og inntektene er store. N.K.S vokser og sprer seg til store byer og små bygder i hele fedrelandet.
Sanitetskvinnene har solgt Maiblomsten siden 1909. Salget har skaffet over 200 millioner kroner til inntekt for nordmenns helse.
Revmatismesykehus og kreftforskning
I 1911 kom man frem til at en desentralisering måtte til. Kristiania får naturligvis sin egen avdeling. I 1925 står navnebytte i takt med byen, og den lokale foreningen blir hetende ”Oslo Sanitetsforening”. Nye temaer blir satt på agendaen. Det blir startet opp friluftsskoler, barnehjem og institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Som resten av landet opplever OSF to kriger, hvor de blant annet bidrar med mat til folket, feltsykehus og førstehjelp. Kreft er tabu på denne tiden, men foreningen ser det voksende problemet, og oppretter et pengefond til kreftforskning i 1916.
Startet de første helsestasjonenene
Kvinners stemmerett kom i 1913 og likestilling går bare en vei derfra. N.K.S ser at det er et voksende behov for barnehager, nå som flere og flere kvinner er i jobb. Det blir også opprettet kontrollstasjoner for spedbarn og mødre, som etter hvert utviklet seg til å bli de første helsestasjonene i Norge. Fokuset på revmatismesykdommer blir også større, og i 1929 blir det startet revmatismeforskning og revmatismesykehus.
I 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening «kontrollstasjon for mor og barn», som ble forløperen til helsestasjonene. Det var ikke før på 70-tallet at kommunene overtok driften av helsestasjonene. Fra 1914 og frem til helsestasjonsloven trådte i kraft i 1974, hadde N.K.S. opprettet og drevet ca. 650 helsestasjoner for mor og barn.
I 100 år har Sanitetskvinnenes satsing på forskning gjort en forskjell for kvinners helse
Sanitetskvinnene forsto tidlig behovet for vitenskapelig basert kunnskap. I 2016 var det 100 år siden N.K.S. vedtok opprettelsen av Kreftfondet – 16 år før Radiumhospitalet ble bygget. I 1996 blir det opprettet et eget fond for kvinnemedisinsk forskning. N.K.S. er en viktig og tydelig aktør innen kvinnehelse og livsvilkårsforskning. Vi er blant de få forskningsaktørene som har en klar kvinneprofil, og har med oss kjønnsperspektivet i vår portefølje.
Etter hvert som samfunnets behov og utfordringer har endret seg, har også Sanitetsforeningen lokalt og sentralt utviklet seg og sitt formål. I dag arrangerer vi konferanser, driver opplysende og holdningsskapende arbeid, initierer og finansierer forskning, og setter i gang og drifter ulike hjelpetilbud.
OSF fra årtusenskiftet og frem til i dag
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Oslo Sanitetsforening (OSF) vært under stor utvikling. I 2002 startet foreningen opp «Home-Start Familiekontakten» (HSF), som et treårig prosjekt. Etter prosjektperioden ble HSF gjort til et permanent tilbud i foreningen, og har helt siden den gang vært et av våre faste tilbud. I 2007 startet OSF opp prosjektet «Kvinneprat på Tvers» – et inkluderingsprosjekt. Dette tilbudet ble svært populært, og var en fast aktivitet i foreningen helt frem til 2019.
I 2012 ble prosjektet «Sisterhood» satt i gang – et forebyggende tiltak for ungdomsskolejenter. Dette tilbudet er fortsatt en del av foreningen virksomhet den dag i dag. Som en forlengelse av «Sisterhood» startet OSF opp «Cafe S» i 2013 – et treffsted for ungdomsskolejenter. Denne jentekafeen holdt åpent i fire år. Høsten 2015 startet OSF opp halvtårsprosjektet «Hurra for helsa». Dette prosjektet hadde som mål å forebygge psykiske- og fysiske helseproblemer hos kvinner i alderen 20-30 år.
Videre, i 2016 ble prosjektet «Sanitetskvinnenes ressursvenner – guider til ny giv» satt i gang, med støtte fra Extra Stiftelsen og Oslo kommune. Prosjektet skulle gi bistand til kvinner og menn som har vært i en voldelig relasjon, og som ønsker å reetablere seg i samfunnet ved bistand fra en frivillig. Prosjektet fikk Sanitetskvinnenes nasjonale pris som årets prosjekt, og Justis- og beredskapsdepartementets Samarbeids- og samordningspris for arbeidet mot vold i nære relasjoner. I 2019 ble «Sanitetskvinnenes Ressurvenner – guider til ny giv» en fast virksomhet i foreningen, og skiftet da også navn til «Ressursvenn».
Tilbudet «Kreativ gruppe» så dagens lys i 2016. Gruppen besto av blant annet språktiltaket «Språkvenn» og et sykurs for alle. Gruppen «Strikk for premature» ble også etablert dette året, og har helt siden den gang vært et fast tilbud i foreningen. Her strikker frivillige luer, sokker og pledd til for tidlig fødte barn på OUS Ullevål Universitetssykehus.
Prosjektet «Home-Start Familiekontakten for familier med barn med spesielle behov» ble driftet i årene 2016-2019. I 2017 og 2018 gjennomfører foreningen prosjektet «Ja betyr ja» – et forebyggende tiltak for å forhindre voldtekt blant ungdom. I året 2020 ble prosjektet «HS+» opprettet – et familiestøtteprogram innenfor «Home-Start Familiekontakten». Målgruppen er familier med barn i alderen 6-16 år. Prosjektperioden er satt til to år.
Våren 2017 var jentegruppen Sisterhood så heldige å få besøk av selveste Iman, som spiller Sana i «Skam». Sisterhood er en møteplass hvor en fast gruppe jenter møtes ukentlig og har det hyggelig sammen. Jentegruppen skal være med på å styrke jentenes selvtillit, og fungere som et fristed hvor de kan være seg selv.