– Sykefravær handler ikke bare om tall i et budsjett

Da Kvinnehelsehus Oslo samlet fullt hus 25. september, ble medisinske, juridiske og politiske dilemmaer belyst, og engasjementet rundt hvordan vi kan redusere kvinners sykefravær var stort.

Innleder var Marianne Lislerud Smebye, rådgivende overlege i Nav Oslo. Med faglig tyngde og et tydelig feministisk perspektiv tok hun publikum med inn i de store tallene, men minnet samtidig om at bak hvert datapunkt finnes et enkelt menneske.

– Sykefravær handler ikke bare om tall i et budsjett. På hvert datapunkt er det jo et menneske som har sykdom eller skade, og som går til fastlegen sin. Legen skal både hjelpe pasienten og samtidig være sakkyndig for NAV. Det er her jussen og mennesket møtes, forklarte hun.

Når sykdom skal defineres

Et av de mest engasjerende øyeblikkene var da Smebye trakk linjer mellom medisinsk kultur og juss. Hva regnes egentlig som sykdom? Hun viste hvordan diagnoser som fibromyalgi og long covid har vært – og er – gjenstand for kamp om definisjonsmakt.

– Hvis du brekker et bein, er det enkelt. Men hva med en diagnose som «slapphet og tretthet»? Er det sykdom? Og hvem får bestemme når en belastning blir en diagnose? spurte hun retorisk.

Publikum responderte med nikk. Flere delte erfaringer om hvordan diffuse plager kan oppleves like hemmende som mer «konkrete» skader.

Kvinners dobbeltbyrde

Gjennom foredraget belyste Smebye kjønnsforskjellene i sykefravær. Hun viste til at graviditet og småbarnstid kan forklare noe av forskjellen, men langt fra alt.

– Det handler også om arbeidslivet vi har skapt, sa hun, og pekte på hvordan typiske kvinneyrker kombinerer fysisk belastning med høyt emosjonelt press.

– Sykepleiere og barnehageansatte står i jobber som krever alt på én gang: fysisk styrke, emosjonell tilstedeværelse og ofte turnusarbeid. Da er det kanskje ikke så rart at sykefraværet blir høyt, understreket hun.

Hun minnet samtidig om at forskjellene ikke alltid sier at kvinner er «for mye syke»:

– Kanskje er det menn som er «for lite syke» i statistikken. Mange menn venter for lenge med å gå til legen, og flere synes det er vanskelig å snakke om helse.

NAV i kryssilden

Publikum stilte mange spørsmål, særlig om NAVs rolle. Smebye la ikke skjul på at systemet kan oppleves strengt:

– NAV er innrammet av lover Stortinget har bestemt. Vi som leger og NAV-ansatte blir ofte «the messenger». Det kan være utrolig tøft for den enkelte når systemet sier nei, sa hun.

Hun viste også hvordan ordlyden i lovverket endres over tid, som da politikerne på 1990-tallet la til ordet «klart» i paragrafen om arbeidsuførhet, for å stramme inn på utbetalingene.

Ville du sykmeldt henne?

Mot slutten av foredraget presenterte Marianne Lislerud Smebye en case hentet fra fastlege Kaveh Rashidis kronikk i Aftenposten: En 34 år gammel tobarnsmor møter til legetime. Hun er vanligvis frisk og energisk, men nå bryter hun sammen på legekontoret. Hun er utslitt, har smerter i kroppen, mangler motivasjon, og ber om et par ukers sykmelding for å hente seg inn.

– Er hun egentlig syk? Eller er dette en naturlig reaksjon på et liv som er blitt for mye? spurte Smebye, og åpnet for debatt.

Publikum kastet seg raskt inn. Noen mente en kort sykmelding kunne være en viktig pause for å forebygge sammenbrudd. Andre mente løsningen lå i bedre tilrettelegging på arbeidsplassen eller i familien. Flere trakk frem de lange ventetidene i psykisk helsevern, og hvordan manglende oppfølging ofte gjør vondt verre.

Smebye minnet om dilemmaet fastlegen står i:

– Noen ganger kan en kort sykmelding være det som hindrer en pasient i å krasje helt. Men systemet vårt er rigget slik at du ofte må være «syk nok» for å få hjelp.

Hun trakk også frem forskning fra en norsk fastlege som har utviklet et strukturert samtaleverktøy for denne typen pasienter. Metoden handler om å rydde i livets utfordringer, lage konkrete planer, og til og med forskrive «doktors ordre» på daglige hvilepauser. I en studie reduserte denne tilnærmingen sykefraværet med hele 27 prosent.

– Dette viser at vi trenger flere verktøy enn bare sykmelding eller ikke sykmelding. Vi må se hele livet rundt pasienten, understreket Smebye.

Samtale om løsninger

Etter foredraget deltok Smebye i en samtale med Sandra Marie Herlung, fagsjef i Virke. Samtalen ble ledet av frivillig Amanda fra Kvinnehelsehus Oslo, og satte søkelys på hvordan arbeidsgivere kan ta større ansvar for å tilrettelegge.

Diskusjonen viste at det ikke finnes enkle svar, men mange veier videre: bedre tilrettelegging, større bevissthet rundt kjønnsforskjeller, og en erkjennelse av at helse og arbeid henger uløselig sammen.

Neste Kvinner i fokus

Velkommen tilbake til Kvinner i fokus 30. oktober. Med utgangspunkt i boken Diagnose: kvinne (2023) gir Liv Bjørnhaug Johansen et innsiktsfulltog skarptblikkpå hvordan medisinsk forskning og praksis systematisk har oversett kvinners fysiologi og helsebehov. Hva skal til for å sikre kvinner likeverdige helsetjenester i fremtiden?

Les mer her: Kvinner i fokus: Diagnose kvinne.