Sanitetens uke: Når kriser og katastrofer rammer - er vi klare?

Sanitetens uke setter beredskap på dagsorden

Under Sanitetens uke, i uke 39, viser Sanitetskvinnene fram arbeidet vi gjør med omsorgsberedskap over hele landet.

Selv i trygge Norge merker vi klimaendringene, som fører til oftere ekstremvær, flom, skogbranner og ras. I tillegg er den globale sikkerhetssituasjonen krevende, og vi kan oppleve hendelser som påvirker tilgangen på strøm, vann, kommunikasjon eller transport.

2026 er Totalforsvarsåret i Norge. Sanitetskvinnene er en del av totalberedskapen i hele Norge og en aktiv del av Totalforsvaret.

Når kriser rammer, står Sanitetskvinnene klare. Våre over 6000 frivillige er en viktig del av den lokale beredskapen rundt om i Norge. De kan bidra med blant annet praktisk hjelp, mat og omsorg til mennesker som er rammet, evakuerte, pårørende og hjelpemannskaper.

Det er vi også her i Oslo, gjennom Oslo Omsorgsberedskapsgruppe, med 80 frivillige. Berit Aaker er Oslo Sanitetsforenings representant i Oslo Omsorgsberedskapsgruppe.

Hun deler med glede om bakgrunnen for sitt engasjement, i håp om at flere vil melde seg som frivillige.

Bilde: Her er Berit Aaker på stand for Oslo Beredskapsgruppe

- For meg handler beredskap om mer enn planer, utstyr og rutiner. Jeg engasjerte meg fordi jeg tror på kraften i fellesskapet og frivilligheten som Sanitetskvinnene er et særdeles godt eksempel på. Når mange mennesker går sammen om å gjøre en forskjell, blir vi en ressurs for hele lokalsamfunnet. Vi lærer av hverandre, støtter hverandre og bygger trygghet – også i hverdagen, sier Aaker.

Frivillig innsats er avgjørende for et trygt lokalsamfunn

Beredskap handler ikke bare om politi, brannvesen og helsepersonell. Når en krise oppstår, er det også behov for mennesker som kan bidra med omsorg, praktisk hjelp og trygghet.

- Det er nettopp her Sanitetskvinnene har en viktig rolle. Frivillige kan ikke erstatte nødetatene eller det offentlige, men de kan være et viktig supplement – med praktisk hjelp, lokalkunnskap og, ikke minst, menneskelig nærvær, sier Berit Aaker.

Hun sier videre at erfaringene fra storbrannen i Krokstadelva, pandemien, skredulykken i Gjerdrum og ekstremværet Hans viser hvor viktig dette er. Når mennesker må forlate hjemmene sine, når pårørende er bekymret eller når redningsmannskapene står i krevende situasjoner, er det ikke bare praktiske behov som skal ivaretas. Mennesker trenger også trygghet, varme, mat, informasjon og noen som ser dem.

Frivilligheten er lokalt forankret og kan mobiliseres når behovet oppstår. Sanitetskvinnene har lang erfaring med å stille opp når lokalsamfunn rammes, og omsorgsberedskapen er i dag organisert gjennom beredskapsgrupper over hele landet.

Egenberedskap er også et felles ansvar

Sanitetskvinnene har drevet beredskapsarbeid siden organisasjonen ble etablert i 1896. Gjennom generasjoner har kvinner mobilisert seg når samfunnet har stått overfor kriser og store utfordringer.

Men beredskap handler ikke bare om organisasjoner, myndigheter og nødetater. Også den enkelte har en viktig rolle. Berit Aaker mener egenberedskap først og fremst bør handle om trygghet, ikke frykt.

– Egenberedskap handler egentlig mer om trygghet enn om frykt. Det handler ikke om å gå rundt og bekymre seg for alt som kan skje, men om å være mer forberedt dersom hverdagen plutselig blir annerledes enn vi er vant til, sier Aaker.

Hun oppfordrer folk til å begynne i det små: Ha mat og drikkevann, nødvendige medisiner, lys og batterier tilgjengelig, og tenk gjennom hva du gjør dersom strøm, vann eller mobilnett faller bort. Det er også viktig å snakke med familien om hvordan man holder kontakten og hjelper hverandre.

Egenberedskap handler dessuten om kunnskap. Førstehjelp, brannsikkerhet og kjennskap til lokale utfordringer kan være avgjørende når de vanlige systemene ikke fungerer som normalt.

For Aaker er fellesskapet en sentral del av beredskapen. Vi har alle mennesker rundt oss som kan trenge ekstra hjelp – enten det er en eldre nabo, noen som bor alene eller andre som er særlig sårbare.

– Vi skal kunne ta vare på oss selv, men også være i stand til å ta vare på hverandre, sier Aaker.

Når den enkelte er bedre forberedt, styrkes også lokalsamfunnet. Slik blir egenberedskap en del av den større beredskapen – og fellesskapet en viktig ressurs når krisen rammer.

Engasjer deg!

- Kriser handler ikke bare om å redde liv – de handler også om å ta vare på mennesker når livet blir snudd på hodet, sier Aaker.

Som frivillig i omsorgsberedskapen kan man gjøre en konkret forskjell når det virkelig gjelder. Det kan være å sørge for mat, hjelpe til med praktiske oppgaver eller rett og slett være en person som har tid til å lytte. For Aaker er nettopp dette en viktig del av frivillighetens styrke.

Samtidig trenger du ikke være ekspert for å bidra. Omsorgsberedskapen har bruk for mennesker med ulike erfaringer, ferdigheter og egenskaper. Noen kan bidra med organisering eller matlaging, andre med kommunikasjon og praktiske oppgaver. Og noen har først og fremst evnen til å møte mennesker med varme og omsorg.

- Flere frivillige betyr flere ressurser når noe skjer, og gjør det mulig å støtte både evakuerte, pårørende og redningsmannskaper, sier Aaker.

Ved å engasjere seg i dag er man med på å bygge et sterkere og tryggere lokalsamfunn for morgendagen. Omsorgsberedskap er ikke bare noe vi gjør for andre, men noe vi bygger sammen – for hele lokalsamfunnet.

Vil du engasjere deg? Meld din interesse til Oslo Omsorgsberedskapsgruppe på e-post: post@osloobg.no (mailto:post@osloobg.no).

Vil du vite mer?

22. oktober inviterer vi til arrangementet «Når kriser og katastrofer rammer – er vi klare?» Her setter vi lokal beredskap, frivillighet og erfaringer fra konkrete hendelser på agendaen.

På programmet:
Velkommen
Hildegunn Brattvåg, daglig leder i Oslo Sanitetsforening

Sanitetskvinnene – i beredskap siden 1896
Berit Aaker, Oslo Sanitetsforenings representant i Oslo omsorgsberedskapsgruppe

Hvordan står det til med den lokale beredskapen i Norge?
Gro Sandkjær Hansen, forsker ved OsloMet, presenterer en ny undersøkelse om lokal beredskap.

Brannen i Krokstadelva i juli 2026 – hva kan vi lære?
Bente Bostrøm, leder av Drammen Sanitetsforening, og Kristin Westbye, leder av omsorgsberedskapsgruppens styringsgruppe i Drammen, deler opplevelser og erfaringer fra den frivillige innsatsen.

Spørsmål, diskusjon og dialog
Les mer om arrangementet og meld deg på her.

Bli med og bli bedre forberedt!