For lite helse på Kvinnehelsehuset?

Velferdsetaten skriver at søknaden tilfredsstiller kriteriene for hvem som kan få tilskudd og hva det gis tilskudd til. Samtidig begrunner etaten avslaget blant annet med at aktivitetene vi prioriterer på Kvinnehelsehuset «i varierende grad har et kvinnehelsefokus».

Les hele begrunnelsen fra Oslo kommune.

Kjenner oss ikke igjen i vurderingen

For hva er egentlig “kvinnehelse”?

– Vi kjenner oss ikke igjen i vurderingen av at aktivitetene våre i varierende grad har et kvinnehelsefokus. For oss handler kvinnehelse om hele helsa – fysisk, psykisk og sosialt – og om å nå kvinner før problemene blir større, sier Rie Skogstad, prosjektleder for Kvinnehelsehus Oslo.

På Kvinnehelsehus Oslo tar vi utgangspunkt i at helsa vår består av både fysisk, psykisk og sosial helse kan styrkes flere steder enn i bare helsetjenesten. Målet vårt er å fremme helse og livskvalitet gjennom kunnskap, støtte og fellesskap.

Huset ble etablert etter en omfattende behovskartlegging. Den viste blant annet behov for helseinformasjon, støtte til å finne fram i helsevesenet, nettverk og lavterskel helse- og veiledningstilbud.

Kvinnehelsehuset rommer derfor aktiviteter som gir kunnskap om kvinnekroppen og egen helse, veiledning uten timebestilling, barseltilbud, fysisk aktivitet, språktrening og sosiale møteplasser.

– Kvinnehelse er komplekst, og derfor har Kvinnehelsehuset et mangfold av tilbud. Det er en viktig del av måten vi når kvinner på. Yoga og Språkvenn kan for eksempel være inngangen til huset. Her bygger vi tillit og blir kjent, og kan vise kvinner videre til helsetilbud, veiledning eller annen hjelp når de trenger det. For noen kan den trygge møteplassen være det første skrittet på veien til å få hjelp, sier Skogstad.

Dette er også en bevisst del av arbeidsformen. I søknaden beskriver vi yoga og Språkvenn som lavterskel innganger der vi blir kjent med deltakerne og kan koble dem videre til blant annet helsedager, Oslo Krisesenter og andre tilbud.

På bilde: Hildegunn Brattvåg, daglig leder i Oslo Sanitetsforening og Rie Skogstad, prosjektleder på Kvinnehelsehus Oslo.

Kvinnehelsehus Oslo gir resultater

I 2025 hadde Kvinnehelsehus Oslo over 3700 besøk fordelt på 14 helsefremmende aktiviteter. I 2026 ligger vi an til å få besøk av nærmere 5000 kvinner. På Kvinnehelsedagen i 2026 tok 92 tok livmorhalsprøve- de fleste tok prøven for første gang. Samtidig arbeider huset med blant annet forebygging av psykiske helseplager, barseldepresjon, ensomhet og vold i nære relasjoner.

Vi mener vurderingen ikke fullt ut fanger hvordan Kvinnehelsehuset arbeider med kvinnehelse. Vi er derfor glade for at helsebyråd Oluf Ulseth (H), i Dagsavisen 23. september, omtaler Sanitetskvinnenes kvinnehelsehus som «et godt tilskudd» til kommunens helsetjenester.

Det er nettopp denne rollen vi ønsker å fylle: å være et supplement og en brobygger som senker terskelen til kunnskap, støtte og offentlige helse- og hjelpetjenester.

Vi følger opp kommunens egne mål

Kvinnehelsehus Oslo svarer også på mål Oslo kommune selv har satt. I Hammersborgerklæringen er etablering av Kvinnehelsehus, bedre oppfølging av voldsutsatte og økt deltakelse blant innvandrerkvinner i screeningprogrammer løftet frem – områder Kvinnehelsehuset arbeider konkret med. Dette er også trukket fram i søknaden vår.

Les Hammersborgerklæringen.

Samtidig treffer arbeidsformen vår godt med kommunens folkehelsestrategi, og at Oslo skal redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet gjennom blant annet fellesskap, gode møteplasser og mer likeverdige forutsetninger for god helse.

Folkehelsestrategi for Oslo 2023 –2030 peker på at traumer, uheldige levevaner og ulik bruk av helsetjenester som noen av årsakene til sosial ulikhet i helse og livskvalitet blant folk i Oslo. Sanitetskvinnene har en lang tradisjon for å jobbe for likestilling for kvinner, ved å nettopp etablere tilbud som trengs for grupper som ikke så lett nås av det offentlige. Kvinnehelsehuset rommer aktiviteter som gir kunnskap om kvinnekroppen, ernæring, fellesskap, veiledning uten timebestilling, språktrening og barselyoga, for å nevne noe.

– God folkehelse skapes ikke bare i helsetjenesten. Den skapes også gjennom fellesskap, kunnskap, tilhørighet og ved at mennesker får tilgang til riktig hjelp når de trenger den. Det er nettopp her frivilligheten kan være et viktig supplement til kommunen. Kvinnehelsehuset når kvinner som det offentlige ikke alltid når, og bygger bro videre til eksisterende helse- og hjelpetjenester, sier Hildegunn Brattvåg, daglig leder i Oslo Sanitetsforening, som driver Kvinnehelsehus Oslo.

Dette er også slik Kvinnehelsehuset beskrives i søknaden: Vi veileder kvinner om hvilke offentlige tilbud som finnes og støtter dem i å ta tilbudene i bruk. Samarbeidet med blant annet Oslo Krisesenter, helsetjenester og andre offentlige aktører gjør at Kvinnehelsehuset kan supplere eksisterende tjenester.

På den måten mener vi Kvinnehelsehus Oslo både følger opp ambisjonene i Hammersborgerklæringen og bidrar konkret til å gjennomføre Oslo kommunes folkehelsepolitikk – i samarbeid med frivilligheten.

Folkehelsestrategi for Oslo 2023–2030.

Vi ser fremover

Vi er selvfølgelig skuffet over at Kvinnehelsehus Oslo ikke er prioritert i budsjettforslaget. Men budsjettet er ennå ikke vedtatt.

På vegne av kvinner i Oslo som bruker tilbudet vil vi fortsette å arbeide for en forutsigbar fremtid for dette lavterskeltilbudet. Oslo trenger et Kvinnehelsehus, og vi gleder oss til å delta i den videre budsjettprosessen og på høringen for å vise hvorfor.