For lite helse på Kvinnehelsehuset?

Velferdsetaten skriver at søknaden tilfredsstiller kriteriene for hvem som kan få tilskudd og hva det gis tilskudd til. Samtidig begrunner etaten avslaget blant annet med at aktivitetene vi prioriterer på Kvinnehelsehuset «i varierende grad har et kvinnehelsefokus».

Les hele begrunnelsen fra Oslo kommune.

Kjenner oss ikke igjen i vurderingen

For hva er egentlig “kvinnehelse”?

– Vi kjenner oss ikke igjen i vurderingen av at aktivitetene våre i varierende grad har et kvinnehelsefokus. Kvinnehelse er sykdommer og helseutfordringer som bare rammer kvinner, rammer flere kvinner enn menn, eller har andre konsekvenser for kvinner enn for menn. Helse blir til i et samspill mellom biologiske, sosiokulturelle og strukturelle faktorer. For oss handler kvinnehelse om både det fysiske, psykiske og sosiale og vår ambisjon er å støtte kvinner som står i krevende situasjoner og å bidra til å redusere deres helseutfordringer, sier Rie Skogstad, prosjektleder for Kvinnehelsehus Oslo.

Kvinnehelsehus Oslo styrker kvinners helse gjennom kunnskap, støtte og fellesskap.Vi ble etablert etter en omfattende behovskartlegging. Den viste blant annet behov for helseinformasjon, støtte til å finne fram i helsevesenet, nettverk og lavterskel helse- og veiledningstilbud. FHIs undersøkelse fra 2024 bekrefter våre kartlegginger:

En høyere andel kvinner enn menn i Oslo rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager. Innvandrere fra deler av Afrika, Asia og østlige Europa peker seg ut med dårligere selvrapportert helse, høyere ensomhet og lavere tillit sammenlignet med øvrig befolkning.

– Kvinnehelse er komplekst, og derfor har Kvinnehelsehuset et mangfold av tilbud. Det er en viktig del av måten vi når kvinner på og en bevisst arbeidsform. Yoga og språktilbudet Språkvenn kan for eksempel være inngangen til huset. Her bygger vi tillit og blir kjent, og kan vise kvinner videre til helsetilbud, Oslo Krisesenter eller annen hjelp når de trenger det. For noen kan tilrettelagt informasjon og den trygge møteplassen være det første skrittet på veien til å få hjelp, sier Skogstad.

Vi følger opp kommunens egne mål

Kvinnehelsehus Oslo svarer også på mål Oslo kommune selv har satt. I Hammersborgerklæringen er etablering av Kvinnehelsehus, bedre oppfølging av voldsutsatte og økt deltakelse blant innvandrerkvinner i screeningprogrammer løftet frem – områder Kvinnehelsehuset arbeider konkret med. Dette er også trukket fram i søknaden vår.

Les Hammersborgerklæringen.

Samtidig treffer arbeidsformen vår godt med kommunens folkehelsestrategi, og at Oslo skal redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet gjennom blant annet fellesskap, møteplasser og mer likeverdige forutsetninger for god helse.

Folkehelsestrategi for Oslo 2023–2030.

Folkehelsestrategi for Oslo 2023 –2030 peker på at traumer, uheldige levevaner og ulik bruk av helsetjenester som noen av årsakene til sosial ulikhet i helse og livskvalitet blant folk i Oslo. Sanitetskvinnene har en lang tradisjon for å jobbe for likestilling for kvinner, ved å nettopp etablere tilbud som trengs for grupper som ikke så lett nås av det offentlige. Helsestasjonene er et eksempel på dette. Sanitetskvinnene etablerte Norges første helsestasjon i 1914, og bygget opp tilbudet som i dag er overtatt som en offentlig velferdsoppgave.

- Frivilligheten kan være et viktig supplement til kommunen. Kvinnehelsehuset når kvinner som det offentlige ikke alltid når, og bygger bro videre til eksisterende helse- og hjelpetjenester, sier Hildegunn Brattvåg, daglig leder i Oslo Sanitetsforening, som driver Kvinnehelsehus Oslo.

På den måten mener vi Kvinnehelsehus Oslo både følger opp ambisjonene i Hammersborgerklæringen og bidrar konkret til å gjennomføre Oslo kommunes folkehelsepolitikk – i samarbeid med frivilligheten.

Kvinnehelsehus Oslo er et supplement

I 2025 hadde Kvinnehelsehus Oslo over 3700 besøk fordelt på 14 helsefremmende aktiviteter. I 2026 ligger vi an til å få besøk av nærmere 5000 kvinner. Mange får ny kunnskap om typiske fysiologiske kvinneplager. På Kvinnehelsedagen i 2026 tok 92 tok livmorhalsprøve- de fleste tok prøven for første gang. Samtidig arbeider huset med blant annet forebygging av psykiske helseplager, barseldepresjon, ensomhet og vold i nære relasjoner. Vi driver også utadrettet aktivitet for å informere om kvinnehelse og våre tilbud.

Vi mener vurderingen ikke fullt ut fanger hvordan Kvinnehelsehuset arbeider med kvinnehelse. Vi er derfor glade for at helsebyråd Oluf Ulseth (H), i Dagsavisen 23. september, omtaler Sanitetskvinnenes kvinnehelsehus som «et godt tilskudd» til kommunens helsetjenester.

Det er nettopp denne rollen vi ønsker å fylle: å være et supplement og en brobygger som senker terskelen til kunnskap, støtte og offentlige helse- og hjelpetjenester.

Vi ser fremover

Vi er selvfølgelig skuffet over at Kvinnehelsehus Oslo ikke er prioritert i budsjettforslaget. Men budsjettet er ennå ikke vedtatt.

På vegne av kvinner i Oslo vil vi fortsette å arbeide for en forutsigbar fremtid for dette lavterskeltilbudet. Oslo trenger et Kvinnehelsehus, og vi ser fram til å delta i den videre budsjettprosessen og på høringen for å vise hvorfor.