Arkiv for kategori: Arkiv

Oslo Sanitetsforening vil bidra i N.K.S sitt spleiselag for å rekruttere flere medlemmer til organisasjonen. Det ble bestemt under OSFs årsmøte i 2017.

For å nå målet om 50 000 sanitetskvinner i 2020, må synlighet og verving bli en prioritert oppgave i hele organisasjonen. Årsmøte i Oslo Sanitetsforening slutter seg til styrets forslag om å delta i det solidariske spleiselaget for vekst og utvikling i perioden 2017 – 2020. Økonomisk bidrag skal avklares årlig på bakgrunn av årlig regnskap.

Viktig med flere medlemmer

-Vi må sørge for at sanitetskvinnene ikke snakkes om som noe som var blant bestemødrene, men noe som er blant naboer og venninner, har generalsekretær i N.K.S, Grete Herlofson, tidligere uttalt.

Allerede i år har det vært mange ulike aktiviteter rundt om i landet. N.K.S har fått mer enn 1665 nye medlemmer i 2017 og flere skal det bli. Dette er en utvikling Oslo Sanitetsforening ønsker å bidra til.

– Med flere medlemmer kan vi ha aktiviteter og tilbud til enda flere som trenger det, og vi får en enda sterkere stemme i samfunnsdebatten, sier generalsekretær Grete Herlofson.

 Følg oss videre

Takk til alle som møtte opp og bidro til diskusjon under Oslo Sanitetsforenings årsmøte! Sammen arbeider vi for et varmere samfunn der alle føler tilhørighet, og blir verdsatt for den de er. Vi arbeider også for bedre kvinnehelse, og mot vold mot kvinner. Vi ønsker kvinner og menn velkomne til å støtte oss i dette, og ønsker det nye styret lykke til!

På våre hjemmesider og på Oslo Sanitetsforenings Facebook-side finner du mer informasjon om vårt arbeid, og våre aktiviteter.

BLI MEDLEM AV OSLO SANITETSFORENING

Årsmøte i Oslo Sanitetsforening 2017.

Følelsen av å være en analfabet var det som plaget Leoul Mekonen mest da han kom som flyktning til Norge for 12 år siden. I hjemlandet Etiopia hadde han vært akademiker og aktivist, i Norge kunne han ikke en gang lese avisen.

– Det jeg ønsket meg aller mest var å lære språket, men på den tiden var innvandringspolitikken slik at man ikke fikk begynne på norskkurs før man hadde fått oppholdstillatelse, forteller Leoul.

Den inspirerende foredragsholderen bruker humor og egne erfaringer for å belyse viktige temaer. Leoul besøkte Oslo Sanitetsforening for å snakke om viktigheten av kulturkompetanse og sensitivitet i frivillighetsarbeid.

Kulturkompetanse og dialogarbeid

Mange av de fremmøtte var frivillige tilknyttet Home-Start Familiekontakten, et program for småbarnsfamilier som trenger litt ekstra hjelp i en krevende periode. Foredraget fokuserte på kunnskaper, ferdigheter og holdninger frivillige trenger for å jobbe med småbarnsfamilier med innvandrerbakgrunn.

I Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) jobber Leoul med prosjekter hvor dialogarbeid står sentralt i helsefremmende- og forebyggende arbeid.

-Mange innvandrere kommer fra autoritære stater hvor man ikke har samme tillit til myndighetene som det vi har i Norge, derfor er dialog kjempeviktig, sier han.

Leoul mener enveiskommunikasjon er en alt for stor del av integreringsarbeidet i Norge.

-Når informasjonen kun flyter enn vei, mister man blant annet muligheten til å stille spørsmål, og det er problematisk. Dialog er spesielt viktig for myndiggjøring av flyktninger og innvandrere, slik at de kan bli en aktiv del av det norske samfunnet, sier Leoul.

For å få til en slik dialog er kulturkompetanse og sensitivitet spesielt viktig, men det krever at man er villig til å bevege seg utenfor sin egen komfortsone.

Må se fremover

«Den verste fattigdom er ensomhet og følelsen av å være forsømt og uønsket» – Mor Teresa.

Leoul tror fredsprisvinnerens kjente sitat, beskriver følelsen mange innvandrere opplever som fremmed i et nytt land.

-Positiv bekreftelse er noe av det aller viktigste for mennesker. Uten en slik bekreftelse kan mange føle seg ensom og isolert i det norske samfunnet, sier han.

Leoul har selv vært asylsøker, og han bruker sine egne livserfaringer for å motivere og inspirere innvandrere og flyktninger som sliter i integreringsprosessen. Han understreker spesielt viktigheten av å se fremover.

– Det er som om du skulle kjøre bil, hvis du kun ser bakover vil du krasje. Vi må se fremover for å komme oss videre, avslutter han.

Home-Start Familiekontakten er et program for småbarnsfamilier som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen i en periode. Det settes ingen faglige krav til familiekontakten, det handler om å være et medmenneske i en tøff periode.

Home-Start hjelper familier som opplever mange ulike typer vanskeligheter. Familiene skal ha småbarn, nærmere bestemt minst et barn under skolealder. Familiene tilbys emosjonell støtte og praktisk hjelp. Støtten som gis av frivillige i familiens eget hjem er gratis. De frivillige besøker familien over en periode som vurderes opp mot familiens behov.

Jenter som står i fare for å bli, eller har blitt tvangsgiftet, får støtte fra frivillige gjennom Oslo Sanitetsforening. Nå tar regjeringen til orde for en liknende mentorordning over hele landet.

Onsdag 8. mars la regjeringen frem handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020), «Retten til å bestemme over eget liv». Et av tiltakene i handlingsplanen er å innføre en mentorordning for unge som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap.

Med pilotprosjektet «Ressursvenner – guider til ny giv» har Norske Kvinners Sanitetsforening, Oslo Sanitetsforening og Oslo krisesenter i samarbeid etablert en mentorordning for kvinner som er utsatt for vold. I prosjektet knyttes kvinner ved Oslo krisesenter sammen med en frivillig ressursvenn i Oslo Sanitetsforening som veileder og støtter den voldsutsatte i en sårbar re-etableringsfase.

– En ressursvenn er en som er der for den voldsutsatte, en som bryr seg og blir med på for eksempel kino eller visning, forteller Tanja Omvik prosjektleder for Ressursvenner i Oslo Sanitetsforening.

Ressursvenner på Bokollektivet

Et av tilbudene ved Oslo krisesenter er Bokollektivet, for jenter som står i fare for å bli, eller har blitt tvunget til å gifte seg mot sin vilje. Så langt har syv jenter ved Bokollektivet i Oslo vært koblet med en frivillig ressursvenn.

– For jentene på Bokollektivet er ofte det viktigste å ha en venn som bryr seg om dem, og det er det ressursvennene kan tilby. Det å ha noen som sender en sms, en å snakke med på Facebook og møtes av og til kan være nok. Det skal ikke så mye til for at de føler at de blir sett og verdsatt, sier Omvik.

Ressursvenner kan være den ene som er der for kvinnene når de trenger det som mest. Mange av jentene på bokollektivet ønsker seg en eldre ressursvenn, ofte har de ikke familie i nærheten og ønsker seg en trygg storesøster eller morsfigur. Blant de frivillige er det også en del med minoritetsbakgrunn, noen av dem har selv vært i samme situasjon som jentene på bokollektivet eller vet hva det handler om.

Nasjonal modell

– Før vi kobler en voldsutsatt kvinne med en frivillig ressursvenn kartlegger vi hva kvinnen trenger hjelp til og hva hun kan tenke seg å gjøre sammen med ressursvennen sin. Mange ønsker å lære bedre norsk, andre vil ha hjelp til skolearbeid eller bli bedre kjent med Oslo. Vi finner en ressursvenn som passer den enkelte, påpeker Omvik.

Pilotprosjektet «Ressursvenner – guider til ny giv» i Oslo har vært en stor suksess. Bare på det første året har 24 voldsutsatte kvinner blitt koblet sammen med en frivillig. De frivillige får opplæring og forplikter seg for ca 1 år slik at de kan være en stabil venn for en voldsutsatt kvinne. Norske Kvinners Sanitetsforening jobber nå med å søke midler for å kunne gjøre pilotprosjektet om til en nasjonal modell.

Kan du tenke deg å være en frivillig?
Ta kontakt med koordinator for prosjektet, Tanja Omvik, tlf. 23 22 21 18 eller e-post: tanja.omvik@osf.no

Prosjektet er et samarbeid mellom Norske Kvinner Sanitetsforening, Oslo krisesenter og Oslo Sanitetsforening, og er støttet av ExtraStiftelsen og Oslo Kommune.

Brosjyre for prosjektet «Ressursvenner – guide til en ny giv» (pdf)