arnhild

Langsommere tilbake. Hvordan vokte håpet når håpløsheten er enorm?

Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi. Hun fikk for mange år siden diagnosen schizofreni, men ble senere erklært frisk. Hun bruker aktivt sine erfaringer fra psykiatrien i sine foredrag, og har skrevet flere bøker.

Vi snakker ofte om betydningen av håp, og håp er opplagt viktig. Men hvordan orke å stå i, holde ut, og tåle håpløshet, også håpløshet som varer over tid? Det kan være krevende å dele menneskers smerte når smerten – tilsynelatende – er uendelig og upåvirket av vår innsats. Og det kan være vanskelig å passe på egne grenser og behov når den andres smerte og behov er så altoppslukende. Samtidig er det veldig viktig, og kan være helt avgjørende for den det gjelder både at vi tåler håpløsheten, at vi tåler at ting ikke blir bra så fort som vi ønsker det.

 

Tid: mandag 3. februar kl 18-19.30

Sted: Røde Kors konferansesenter, Hausmanns gate 7.

Påmelding: Innen torsdag 30. januar til: nettverket.besokstjenester@re dcross.no

Tlf: 413 20 575 / 488 68 694

pexels photo 195030

Vinnere er trukket

Vi takker for engasjementet rundt vår julekalenderquiz, det er moro å se at det er så mange som har deltatt.

Heldige vinnere er nå trukket og resultat samt svarene på julenøttene kan dere så på Oslo Sanitetsforening på Facebook.

Vinnerne kan enten hente gevinsten hos oss i Solskinnsveien 12 og samtidig ta en kopp kaffe med oss eller velge å få det tilsendt hjem til seg.

Kanskje du var en av de heldige?

Inni

Inni er vi alltid unge

IMG 0592

Vellykket julebord i Solskinnsveien

Torsdag hadde vi vårt årlige julebord for medlemmer og frivillige i OSF. Huset i Solskinnsveien var koselig pyntet til jul, granen tent, bord dekket, kjøkkenet fullt av lekre retter og i bakgrunnen hørte vi nydelig sang og pianospill av artisten Astrid Ekern som fikk oss til å senke skuldrene og nyte øyeblikket.

Tusen takk for kjempekoselig førjulskveld med dere og for deres flotte engasjement – vi gleder oss til fortsettelsen i 2020.

Venpa 1

For en vellykket kveld det ble

Vårt aller første juleverksted.

I går, torsdag 5. desember  var huset julepyntet, julemusikken strømmet ut fra høyttalerne og vi gledet oss til å holde vårt aller første juleverksted. Etter gårsdagen suksess tror vi ikke det blir den siste.

Vi startet kvelden med å spise deilig pizza som vi er så heldige å få fra Domino’s Pizza, alle barna fikk julebrus og vi voksne koste oss med gløgg.

Vi hadde satt frem glitter, perler, fargede piperensere og ståltråd. Det var glass, juletrær og fyrstikkesker å pynte. Nøytrale rammer som ble forvandlet til flotte kunstverk og til fine julegaver. Her var det rom for å finne kunstneren i seg og for å være skikkelig kreativ.

Vi takker alle dere som kom og gjorde kvelden ekstra hyggelig. Det så ut som at de voksne koste seg like mye som barna gjorde.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

pexels photo 1303085

Nedtelling til desember

Historien om adventskalenderen

I trykt versjon er den ingen gammel tradisjon – den kom til Norge for fullt en gang etter andre verdenskrig, som en del av den kommersielle julefeiringen.

Ordet “advent” kommer fra latin, og betyr ankomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiringen av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra før kristen og norrøn tid.

Fra krittstrek til sjokolade

Selve adventskalenderen utviklet seg fra protestantiske familietradisjoner. Noen familier laget en krittstrek på døra for hver dag i desember frem til julaften, og barna fikk viske bort en strek om dagen. Andre familier hang små fargede religiøse bilder ved siden av hverandre på veggen hver dag. Et annet eksempel er stråhalm som ble lagt i en krybbe; ett for hver dag frem til julaften. I dag kan man få ferdig trykte adventskalendere med mye forskjellig bak lukene – fra bilder til leker og sjokolade.

Det er vel likevel ingen drøy påstand at den hjemmelagede julekalenderen fremdeles er den mest staselige – den med små gaver eller forskjellige godterier som noen egenhendig har pakket inn til deg. En annen mer kjent variant her hjemme er appelsinen med 24 nellikspiker i.

Den første kjente omtalen av en adventskalender stammer fra 1851, og er en barnebok av Elise Averdieck, hvor lille Elisabeth hører moren fortelle julefortellinger, og ser henne henge ett bilde om dagen opp på tapetet – “barna vet, at når alle 24 bildene henger på veggen, så er jula der”, står det i boka.

Den eldste trykte adventskalenderen er “Weinachtsuhr für Kinder” fra 1902. Dette var en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, og er utstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristelige julesanger.

Gerhard Lang (1881-1974) blir likevel omtalt som oppfinneren av den trykte julekalenderen. Da han var barn, laget moren hans en liten adventskalender av et pappstykke hvor hun festet 24 små stykker godteri for hver dag. Gerhard fikk plukke av ett om dagen og spise opp. Dette gjorde tydeligvis inntrykk, og i 1908 laget han den første trykte og kommersielle julekalenderen. Den tidens berømte illustratør Ernst Kepler laget motivet, og kalenderne ble gitt ut i nummererte opplag.

I 1926 presenterte Lang en utgave av adventskalenderen “Die Christrose” med 20 sjokoladebiter bak lukene.

Richard Sellmer fra Stuttgart trykte den første adventskalenderen etter krigen i 1946. Produksjonen startet på stuegulvet, men deretter måtte han skaffe seg en trykkelisens fra den amerikanske hæren, og måtte også kjøpe papiret fra amerikanerne. De endte på sin side opp med å kjøpe produktene hans og sende dem hjem. Kalenderne ble raskt populære i USA. På 50-tallet reklamerte familiene Eisenhower og Nixon for Richard Sellmers adventskalendere. Richard Sellmer døde i 1969, men sønnen hans tok over firmaet, og fortsatte produksjonen. Richard Sellmer Verlag  er fremdeles en familiebedrift, og har de siste 50 årene vært Tysklands eneste trykkeri som bare har laget adventskalendere og relaterte produkter. Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig etter andre verdenskrig.

Lenker:

Richard Sellmer Verlag: Adventskalender Museum

Deutches Weinachtsmuseum.